Evangeliet til Samaria

(74)Etter Stefanus' død brøt det ut forfølgelse av de kristne i Jerusalem. Den var så voldsom at de "ble spredt omkring i Judea og Samaria". "Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel." rett

(74)Om disse grusomhetene sa han senere: "Jeg mente selv engang at det var en plikt av all kraft å bekjempe nasareeren Jesu navn. Jeg fikk fullmakt fra overprestene og kastet mange av de hellige i fengsel. ... Rundt om i synagogene fikk jeg dem ofte straffet for å tvinge dem til å spotte, og i mitt raseri forfulgte jeg dem helt til byer i utlandet." Stefanus var ikke den eneste som mistet livet. Det viser denne uttalelsen av Saulus: "Var det tale om å henrette dem, stemte jeg for." rett

(74) Nikodemus
I denne kritiske tiden stod Nikodemus fram og forkynte uredd sin tro på den korsfestede frelseren. rett

(74)Nikodemus var medlem av Det høye råd. Han og andre var blitt grepet av Jesu lære. Han hadde vært vitne til Kristi mektige gjerninger og ble fullstendig overbevist om at Kristus var sendt av Gud. Men han var for stolt til åpent å vise forståelse for læreren fra Galilea. Derfor forsøkte han å få en samtale med ham i all hemmelighet. I samtalen åpenbarte Jesus frelsesplanen og hensikten med sitt komme til verden. Nikodemus stilte seg avventende, men bevarte sannheten i sitt hjerte. I tre år hadde den tilsynelatende ingen virkning. Selv om Nikodemus ikke stod åpent fram og bekjente Kristus, hendte det flere ganger i Det høye råd at han motsatte seg prestenes forsøk på å utrydde ham. Da Kristus ble hengt på korset, husket Nikodemus ordene fra samtalen den natten på Oljeberget: "Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp:” Da forstod han at Jesus var verdens frelser. rett

(75)Josef av Arimatea og Nikodemus dekket i fellesskap hva det kostet å begrave Jesus. Disiplene torde ikke vise at de var Jesu tilhengere, men Nikodemus og Josef stod uredd fram og hjalp dem. Hjelpen fra de rike og ansette mennene ble til stor nytte i en tung tid. De kunne gjøre noe for sin døde herre som de fattige disiplene aldri hadde klart. Deres rikdom og innflytelse beskyttet dem i stor utstrekning mot prestenes og herskernes hat. rett

(75)Nikodemus stod fram og forsvarte den nye menigheten som jødene forsøkte å utrydde. All tvil og usikkerhet var borte. Han styrket disiplenes tro og brukte sin rikdom til å støtte menigheten i Jerusalem og å fremme evangeliet. De som før respekterte ham, foraktet og forfulgte ham. Han ble fattig på verdens gods, men sluttet aldri å forsvare troen. rett

(75) Forfølgelse gir framgang
Forfølgelsen av menigheten i Jerusalem styrket utbredelsen av evangeliet. I framgangen som fulgte forkynnelsen av ordet i Jerusalem, lå den fare at disiplene ble der for lenge og glemte Jesu befaling om å gå ut i all verden. De glemte at kraften til å motstå det onde lettest oppnås i aktiv tjeneste. De begynte å tro at det ikke fantes noe viktigere arbeid enn å forsvare menigheten i Jerusalem mot motstandernes angrep. I stedet for å undervise nye kristne i å bringe evangeliet til dem som enda ikke hadde hørt det, stod de i fare for å bli tilfreds med de resultater som allerede var oppnådd. Derfor tillot Gud forfølgelse. Hans representanter måtte spres overalt om de skulle kunne nå alle. "De som var spredt omkring, drog rundt og forkynte evangeliet." rett

(75)Mange som fulgte Frelserens befaling og drog ut for å gjøre alle folkeslag til disipler, kom fra enkle kår. De hadde lært å elske sin herre og var fast bestemt på å følge hans eksempel på uselvisk tjeneste. Småkårsfolk og de disipler som hadde vært sammen med Jesus i hans virksomhet, fikk seg pålagt en dyrebar oppgave. De skulle bringe det glade budskapet om frelsen i Kristus ut til hele verden. rett

(75)Da forfølgelsen spredte dem, ble de grepet av misjonsbegeistring og drog ut. De forstod det ansvar arbeidet hadde lagt på dem. De visste at de i sine hender holdt livets brød til en hungrende verden. Tvunget av Kristi kjærlighet delte de dette brødet med alle som var i nød, og Herren gav dem framgang. Overalt ble syke helbredet, og de fattige mottok evangeliet. . rett

(75) Hoffmannen fra Etiopia
Filip var en av de sju menighetstjenerne. Han måtte også reise fra Jerusalem. Han "kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene som han gjorde. For mange hadde urene ånder som for ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet. Det var stor glede i byen." rett

(76)Kristi samtale med den samaritanske kvinnen ved Jakobs brønn gav også resultater. Først hørte hun på hva han hadde å si, og så drog hun tilbake til byen og sa: "Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?" Og folket i byen fulgte henne. De hørte Jesus og trodde på ham. Da de ønsket å høre mer, bad de ham om å bli. Han ble der i to dager, og "mange flere trodde da de fikk høre hans eget ord".' rett

(76)Da Jesu disipler ble drevet ut av Jerusalem, fant de et fristed i Samaria. Samaritanene ønsket evangeliets sendebud velkommen, og jødekristne samlet inn en dyrebar høst blant dem som tidligere hadde vært deres bitreste fiender. rett

(76)Oppmuntret av den store framgangen i Samaria bad Filip om hjelp fra Jerusalem. Da forstod apostlene bedre hva Jesus hadde sagt: "Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender." rett

(76)Mens Filip var i Samaria, bad en engel fra Herren ham om å "dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa". Og Filip gjorde seg i stand og drog. Han hadde ingen innsigelser og nølte ikke. Han hadde lært å være lydig mot Guds vilje. rett

(76) "Da kom en etiopisk hoffmann som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kanadake. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja." Etiopieren var en høytstående mann med stor innflytelse. Gud så at etiopieren som et omvendt menneske ville dele sitt lys med andre og således bli til velsignelse for evangeliet. Guds engler var hos denne mannen som søkte etter lys. Han ble dratt mot Frelseren. Gud brukte sin Hellige Ånd til å sette ham i forbindelse med en mann som kunne lede ham til lyset. rett

(76)Filip ble bedt om å gå bort til etiopieren og forklare ham den profetien han leste. "Gå bort til vognen og holdt deg tett opp til den," sa Ånden. Da Filip var kommet nær nok, spurte han hoffmannen: "Forstar du det du leser?" "Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?" svarte han. Han bad Filip om å komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Bibelen forteller at etiopieren leste Jesajas profeti om Kristus: rett

(77) "Han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn. Gjennom trengsel og dom ble han revet bort: Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land." rett

(77) "Hoffmannen sa da til Filip: "Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?” Da fortalte Filip den store sannheten om frelsen. "Ut fra dette skriftsted forkynte han evangeliet om Jesus for ham." rett

(78)Mannen ble grepet av begeistring og fulgte interessert med da skriftene ble forklart. Da disippelen avsluttet sin forklaring, var hoffmannen ferdig til å ta imot det lys han hadde fått se. Han benyttet ikke sin høye stilling som unnskyldning for ikke å ta imot evangeliet. rett

(78) "Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: "Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?" Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise. Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea." rett

(78)Etiopieren representerer alle som må undervises av misjonærer som Filip - menn som vil høre Guds røst og gå hvor han sender dem. Mange studerer Bibelen uten å forstå det de leser. Over hele verden bor det mennesker som med lengsel ser mot himmelen. Mennesker gråter fordi de lengter etter lys, nåde og Den Hellige Ånd. De sender opp sine bønner og stiller mange spørsmål. Mange står like foran Guds rike og venter på å bli samlet inn. rett

(78) For å frelse
Engelen ledet Filip til et menneske som søkte etter lys, og som var klar til å ta imot evangeliet. I dag vil engler lede stegene til arbeidere som tillater Den Hellige Ånd å hellige deres tunge og rense og foredle deres hjerte. Engelen som sendte Filip, kunne selv ha arbeidet for etiopieren, men det er ikke Guds måte å virke på. Hans plan er at mennesker skal arbeide for sine medmennesker. rett

(78)Troende i alle tidsaldrer har vært med og tatt sin del av ansvaret som ble lagt på de første disiplene. Alle som har mottatt evangeliet, har fått en hellig sannhet å dele med verden. Guds trofaste folk har alltid vært aktive misjonærer og brukt sine krefter på å ære hans navn. De har på en klok måte brukt sine krefter i hans tjeneste. rett

(78)Uselvisk kristen tjeneste i gammel tid bør stå som et inspirerende eksempel. Medlemmer av Guds menighet må ivre etter å gjøre det gode. De må frigjøre seg fra verdslig ærgjerrighet og vandre i fotsporene til ham som gikk rundt og gjorde godt. Fylt av forståelse og medfølelse skal de hjelpe alle som lever i nød. De skal fortelle syndere om Frelserens kjærlighet. Alle som tar del i dette arbeidet med ærlige hensikter, får oppleve at mennesker blir vunnet for Kristus, for virkningen av å følge Kristi misjonsbefaling om å gå ut og forkynne evangeliet er uimotståelig. rett

(79)Det er ikke bare den ordinerte predikants ansvar å oppfylle denne befalingen. Alle som har tatt imot Kristus, er kalt til å arbeide for andre menneskers frelse. "Ånden og bruden sier: "Kom!" Og den som hører dette, skal si: "Kom!” Hele menigheten oppfordres til å gå ut med innbydelsen. Fra fjell og dal skal alle som har hørt innbydelsen, sende den videre. "Kom!" rett

(79)Det er en skjebnesvanger feil å tro at arbeidet for å frelse mennesker hviler bare på predikantene. Alle troende som har viet sitt liv til Herren, og som vingårdens Herre har gitt en byrde for andre menneskers frelse, bør oppmuntres av dem Gud har gitt større ansvar. Ledere i Guds menighet skal ha klart for seg at Frelserens befaling gjelder alle som tror på hans navn. Gud sender ut i sin vingård mange som ikke er blitt innviet til preketjenesten ved håndspåleggelse. rett

(79)Hundrer, ja, tusener, som har hørt budskapet om frelse, står ledige på torget i stedet for å være aktivt med i en eller annen form for tjeneste. Til dem sier Jesus: "Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?" Så legger han til: "Gå bort i vingården, dere også.” Hvorfor er det så mange som ikke besvarer kallet? Anser de seg selv fritatt fordi de ikke står bak talerstolen? De må hjelpes til å forstå at tusenvis av trofaste legmedlemmer har et stort arbeid å utføre utenfor talerstolen. rett

(79)Gud har ventet lenge på at viljen til tjeneste skal gripe hele menigheten, slik at alle arbeider for ham ut fra de forutsetninger de har. Når medlemmene av Guds menighet lyder misjons befalingen og utfører sin gjerning fjern og nær hvor det er bruk for dem, vil hele verden snart være advart og Herren Jesus komme tilbake med kraft og stor herlighet. "Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.”
Dette kapittel er bygd på Apostlenes gjerninger 8 rett

neste kapitel