| Alfa og Omega 6. bd. kapitel 36. Fra side 262. Fra side 383 i den engelske utgave. |
(262)Under oppholdet i Korint ble Paulus av gode grunner engstelig for noen av de menigheter han hadde opprettet. Fra menigheten i Jerusalem var det kommet falske lærere til Galatia, og det førte til at splid, vranglære og umoral økte sterkt blant de kristne. De falske lærerne blandet sammen jødiske tradisjoner og evangeliets sannheter. De lukket øynene for vedtaket på rådsmøtet i Jerusalem og krevde at hedningkristne skulle holde seremoniloven. rett (262)Situasjonen var kritisk. Det beklagelige som hadde vunnet innpass i menighetene i Galatia, truet med å ødelegge dem på kort tid. rett (262)Dette var et hardt slag for Paulus. Han ble opprørt over dette klare frafallet blant dem som så trofast hadde forkynt evangeliet. Han skrev straks til dem som var ført på avveie, og avslørte den vranglære de hadde sagt ja til. Han refset dem for å ha forlatt sannheten. Men før hau gav galaterne en skarp irettesettelse, hilste han dem med disse ordene: "Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." rett (262) Advarsel mot frafall (262)Apostelen bad de troende i Galatia om å tenke nøye over de første erfaringene de hadde som kristne. "Uforstandige galatere!" utbryter han. "Hvem er det som har forhekset dere, dere som har fått den korsfestede Jesus Kristus malt for øynene deres? Svar meg nå på en ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk? Har dere opplevd alt dette til ingen nytte - hvis det da virkelig var til ingen nytte. Han som gav dere ånden og som gjør under blant dere, gjør han det på grunn av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet og tror?" rett (263)Slik stilte Paulus de troende i Galatia fram for samvittighetens domstol. Han forsøkte å stanse dem på veien. Paulus stolte på Guds kraft til å frelse og nektet å godkjenne de falske lærernes undervisning. Han søkte å overbevise de kristne om at de var blitt kraftig bedratt, men at de ved å vende tilbake til sin tidligere tro ennå kunne avverge Satans planer. Paulus stod fast på sannhetens og rettferdighetens side. Hans urokkelige tro på og tillit til det budskapet han forkynte, hjalp mange med en svekket tro til å fornye sin lojalitet til Frelseren. rett (263)Legg merke til at Paulus skrev helt annerledes til menigheten Korint enn han gjør til galaterne! Korinterne ble advart mildt og forsiktig. Galaterne ble irettesatt skånselsløst. Korinterne var blitt fristet og hadde falt. Ført på avveier av listige lærere som framholdt vranglære som sannhet, ble de forvirret og overrumplet. Det krevde forsiktighet og tålmod. å lære dem til å skjelne mellom det falske og det sanne. Strenghet og uklokt hastverk kunne ha ødelagt Paulus' innflytelse hos dem han ønsket å hjelpe. rett (263)I galatermenighetene holdt åpen og usminket vranglære på å ta evangeliets plass. Kristus, troens virkelige grunnvoll, ble skjøvet bort til fordel for gamle judaistiske seremonier. Apostelen innså at det var nødvendig med klare forholdsregler og skarpe advarsler om de troende i Galatia skulle bli berget fra den farlige påvirkningen de var utsatt for. rett (263)Det er viktig for forkynnere av ordet å lære hvordan de skal innrette sitt arbeid etter situasjonen hos dem de forsøker å hjelpe. Mildhet, tålmod, besluttsomhet og fasthet er alt like nødvendig, men må brukes med stor klokskap. Å opptre riktig overfor mennesker som opplever vekslende omstendigheter og forhold, krever en visdom og dømmekraft som er opplyst og helliget ved Den Hellige Ånd, rett (263)I brevet til galaterne minner Paulus ganske kort om de viktigste begivenhetene i forbindelse med omvendelsen og den første tiden som kristen. På den måten søkte han å vise at det var ved en særlig åpenbaring av Guds kraft han ble ledet til å se og gripe evangeliets store sannheter. Det var Gud selv som rådet Paulus til å advare og formane galaterne så alvorlig og kategorisk. Han skrev ikke nølende som i tvil, men med en myndighet preget av overbevisning og ubetinget innsikt. Han forklarte forskjellen mellom å bli undervist av mennesker og å bli lært av Kristus selv. . rett (264)Apostelen formante galaterne inntrengende til å forlate de falske lærerne som hadde ført dem på avveier, og komme tilbake til den troen som var blitt stadfestet av tydelige bevis på Guds samtykke. Mennene som hadde forsøkt å lede dem bort fra troen på evangeliet, var hyklerske, vanhellige og upålitelige. rett (254)Deres lære bestod av en rekke seremonier man måtte igjennom for å bli godtatt av Gud. De hadde ikke noe til overs for et evangelium som krevde lydighet mot dette ordet: "Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny." De mente at en slik lære ville kreve et altfor stort offer. Derfor holdt de fast på vranglæren og bedrog både seg selv og andre. rett (264) Forholdene i dag (265)Det er Satans store forsett å få menneskene til å miste frelseshåpet og forpurre troen på Kristus og lydigheten mot Guds lov. Erkefienden har alltid tilpasset sine fristelser til fordommer og tilbøyeligheter hos dem han søker å bedra. I aposteltiden fikk han jødene til å lovprise seremoniloven og forkaste Kristus. I dag utgir han seg for å ære Kristus og får mange bekjennende kristne til å nære forakt for moralloven og til å lære at den kan brytes ustraffet. Guds tjenere har plikt på seg til fast og bestemt å avsløre villfarelser og motarbeide alle som fordreier sannheten. rett (265)Det første Paulus gjorde for å gjenvinne de troendes tillit i Galatia, var på en overbevisende måte å klargjøre sin stilling som Kristi apostel. Han sier om seg selv at han var "apostel, ikke kalt av mennesker eller ved noe menneske, men av Jesus Kristus og av Gud Fader, som reiste ham opp fra de døde". De var ikke av mennesker, men av den høyeste myndighet i himmelen han fikk sitt oppdrag. Hans stilling var blitt godkjent ved rådsmøtet i Jerusalem, og i arbeidet for hedningene fulgte han alltid de retningslinjer Som ble trukket opp der. rett (265)Det var ikke for å framheve seg selv, men for å forherlige Guds nåde Paulus beviste for dem som avviste hans apostelembete, at han ikke stod "noe tilbake for disse overapostlene".' De som forsøkte å bagatellisere hans kall og gjerning, kjempet mot Kristus, for' det var hans nåde og kraft som kom til syne hos Paulus Fiendens motstand tvang apostelen til å innta en fast holdning for å forsvare sin stilling og myndighet. rett (265)Paulus bønnfalt de troende som en gang hadde kjent Guds kraft i sitt liv, om å vende tilbake til sin første kjærlighet til evangeliet. Med ubestridelige argumenter la han fram for dem fordelene ved å være fri i Kristus. Alle som ved Kristi nåde overgir seg fullstendig til ham, blir kledd i hans rettferdighets kledning. Paulus inntok det standpunkt at alle som ønsker å bli frelst, må ha en ekte og personlig erfaring i det som hører Gud til. rett (265)Apostelens alvorlige formaninger gav resultater. Den Hellige Ånd virket med stor kraft, og mange som var kommet på ville veier, vendte tilbake til troen på evangeliet. Siden holdt de fast på den frihet som Kristus hadde frigjort dem med. De åpenbarte Åndens frukt - "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse". Guds navn ble æret og mange lagt til de troendes tall i den delen av landet. |