Paulus' siste brev

(341)Fra keiserens rettssal ble Paulus ført tilbake til cellen. Han forstod godt at han bare hadde fått en kort 'utsettelse. Fiendene ville ikke slå seg til ro før de så ham død. Han visste også at foreløpig hadde sannheten seiret. At en korsfestet og oppstått frelser var blitt forkynt for den store menneskemengden, var i seg selv en seier. Den dagen begynte en bevegelse som skulle vokse og bli sterk, og som verken Nero eller andre av Kristi fiender noen gang kunne hindre eller utslette. rett

(341) Paulus tenker på Timoteus
Dag etter dag ble Paulus sittende i det mørke fangehullet. Han visste at et ord eller et nikk fra Nero var nok til at han mistet livet.. I denne situasjonen tenkte Paulus på Timoteus og bestemte sig for å skrive til ham. Timoteus hadde fått beskjed om å ta vare på menigheten i Efesos. Paulus lot ham bli tilbake da han selv reiste til Roma. Paulus og Timoteus var knyttet til hverandre med en usedvanlig dyp og sterk kjærlighet. Siden Timoteus vendte om, arbeidet han sammen med Paulus og fikk sin del av lidelsene. Vennskapet mellom dem ble sterkere, dypere og mer inderlig. Til slutt var Timoteus' forhold til den aldrende og veltjente apostelen det samme som en sønn bør ha til en elsket og hedret far. Det undrer derfor ikke at Paulus i sin ensomhet lengtet etter å være sammen med ham. rett

(341)I beste fall ville det ta flere måneder for Timoteus å nå Roma fra Lille-Asia. Paulus visste at hans liv var i fare, og fryktet for at Timoteus ville komme for sent. Ennå hadde han viktige råd og undervisning å gi den unge mannen som hadde fått seg pålagt et så stort ansvar. Paulus bad ham inntrengende om å komme så snart som mulig, men samtidig skrev han ned et siste vitnesbyrd i tilfelle av at hans liv ikke ble spart så han kunne overbringe det muntlig. Hans sinn var fylt av en inderlig kjærlighet til Timoteus, sin sønn i evangeliet, og til den menigheten han hadde fått ansvaret for. Paulus la vekt på hvor viktig det er å være tro mot det hellige kall. rett

(342) Timoteus får råd
Paulus begynner brevet med en hilsen: "Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! Med takk til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet likesom mine forfedre, nevner jeg deg stadig i mine bønner, natt og dag." rett

(342)Apostelen lar så Timoteus få vite hvor nødvendig det er å bevare troen: "Derfor vil jeg minne deg om dette. Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse! For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. Skam deg ikke over vitnesbyrdet om vår Herre! Skam deg heller ikke over meg' som er fange for hans skyld, men lid også du vondt for evangeliet med den kraft Gud gir." Paulus minner Timoteus om at han ble kalt med et hellig kall til å forkynne den kraft som finnes hos ham "som har ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet". Han fortsetter: rett

(342) "Det er jeg satt til herold, apostel og lærer for. Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Jeg er viss på at han har makt til å ta vare på det som er overgitt meg, helt til dagen kommer." Paulus virket i mange år, men sviktet aldri i troskapen mot Frelseren. Uansett hvor han var - foran truende fariseere eller romerske myndigheter, foran en rasende menneskemengde i Lystra eller overbeviste synderne i et makedonisk fengsel, om han talte til skrekkslåtte sjøfolk om bord på det skibbrudne skipet eller stod alene for Nero og kjempet for sitt liv skammet han seg aldri over evangeliet. Siden han ble en kristen, hadde han hatt bare ett mål: å tjene ham som han en gang foraktet. Det kunne verken motstand eller forfølgelse forhindre. Troen ble styrket i gjerningen og renset i lidelsene. Dette holdt ham oppe og gav styrke. rett

(342) "Vær da sterk, min sønn, ved nåden i Kristus Jesus," skriver Paulus til Timoteus. "Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann." . rett

(342)En som virkelig tjener Gud, viker aldri tilbake for vanskeligheter eller ansvar. Fra en kilde som aldri går tom for dem som oppriktig søker guddommelig kraft, henter han den styrke som gjør at han kan møte fristelse og seire over den, og utføre de plikter Gud legger på ham. Den nåde han mottar, øker hans muligheter til å bli kjent med Gud og hans Sønn. Han vil ønske å utføre en tjeneste Gud kan si seg tilfreds med. Videre på kristenlivets vei blir han sterk "ved nåden i Kristus Jesus". Denne nåde hjelper ham til å være et trofast vitne om det han har hørt. Han vil ikke ringeakte eller forsømme den kunnskap han har mottatt fra Gud, men overlate den til andre pålitelige personer, som så bringer den videre. rett

(343)I dette siste brevet til Timoteus stiller Paulus opp et høyt ideal for den unge arbeideren. Han peker på de plikter han har som Kristi tjener. "Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men legger fram sannhetens ord uten å bøye av," skriver han. "Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte. Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du vise fra deg, for du vet at de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt, og med mildhet vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse, så de lærer sannheten å kjenne." rett

(343) Advarsel mot falske lærere
Apostelen advarer Timoteus mot falske lærere 'som trenger seg inn i menigheten. "Du skal vite," skriver han, "at i de siste dager skal det komme vanskelige tider, For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige... . I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!" rett

(343) "Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill. Men du skal holde fast på det du har lært og er blitt overbevist om; du vet jo hvem du har lært det av. Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Jesus Kristus. Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning." rett

(343)Gud har skaffet til veie tilstrekkelig med midler til å føre en framgangsrik kamp mot det onde. Bibelen er våpenkammeret hvor vi kan utruste oss til striden. Vi må stå klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje. Vi må framfor alt gripe troens skjold, ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Med det kan vi slå oss gjennom de hindringer og vanskeligheter som synden stiller opp mot oss. rett

(344) Tal strengt, tal trøst
Paulus visste at menigheten var i stor fare. Han var også klar over at de som hadde fått ansvaret for menighetene, måtte være trofaste og oppriktige. Derfor skrev han til Timoteus: "For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!" rett

(344)Dette alvorsordet til en som var så nidkjær og trofast som Timoteus, vitner om hvilken viktig og ansvarsfull gjerning en forkynner av Ordet har. Det er som om Paulus tar Gud til vitne når han pålegger Timoteus å forkynne Guds ord og ikke hva mennesker måtte mene, og når han formaner ham til å vitne for Gud så snart det byr seg en anledning - for store forsamlinger og privat, på veien og i hjemmene, til venner og fiender, enten han føler seg trygg eller utsettes for vanskeligheter og farer, om han opplever skjensel og savn. rett

(345)Paulus fryktet at Timoteus med sitt milde og fredsommelige sinnelag kunne komme til å unndra seg viktige plikter i arbeidet. Derfor oppfordret han ham til å gjøre sin plikt og irettesette synd og tale strengt til dem som gjorde seg skyldige i grove forseelser. Men han skulle gjøre det med all tålmodighet og lære og således vise Kristi tålmodighet og kjærlighet når han forklarte og fulgte opp de irettesettelser som ble gitt i overensstemmelse med Guds ord. rett

(345)A hate og irettesette synd og på samme tid vise medfølelse og ømhet for synderen er en vanskelig oppgave. Jo mer alvor vi legger i å være hellige i hjerte og liv, desto alvorligere vil vi reagere på synd og mer bestemt ta avstand fra alt som avviker, fra det som er rett. Vi må være på vakt mot unødig strenghet mot dem som gjør urett, men vi må aldri tape av syne hvor frastøtende synden er. Det er nødvendig å vise Kristus-lik tålmodighet og kjærlighet mot dem som synder, men samtidig er det farlig å være så overbærende at synderen oppfatter irettesettelsen som ufortjent og derfor avviser den som uberettiget og urettferdig. rett

(346)Det gjør ofte stor skade når forkynnere av evangeliet lar tålsomheten overfor feilende mennesker utarte til at de tolererer synd og endog tar del i den. Slik ledes de til å unnskylde og dekke over det Gud fordømmer. Til slutt blir de så forblindet at de forsvarer dem som Gud har bedt dem om å irettesette. De som sløver sitt åndelige syn ved å vise syndig skånsomhet mot dem Gud fordømmer, vil snart begå en enda større synd og opptre strengt og ubarmhjertig mot dem Gud ser på med velvilje. rett

(346) Lydighet nødvendig
Stolthet over menneskelig visdom, ringeakt for Den Hellige Ånds veiledning og manglende interesse for Guds ord vil føre til at mange som hevder at de er kristne og føler seg skikket til å undervise andre, vil avvise de betingelser Gud stiller. Paulus skriver til Timoteus: "For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner der for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter." rett

(346)Her tenker apostelen ikke på dem som åpenlyst lever ugudelig, men på bekjennende kristne som lar seg lede av tilbøyeligheter og blir trellbundet av selvet. Slike mennesker hører kun på lærdommer som ikke irettesetter deres synder eller fordømmer deres nytelsessyke livsstil. Klare ord fra Kristi trofaste tjenere støter dem, og de velger lærere som roser og smigrer. Blant dem som kaller seg forkynnere, finnes det noen som preker menneskers lære i stedet for Guds ord. De er utro i sitt kall og fører på avveier dem som søker åndelig veiledning. rett

(346)I sin hellige lov har Gud gitt en fullkommen rettesnor for livet. Han har sagt at før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, men fortsatt stå ved makt. Kristus kom for å gjøre loven stor og herlig. Han viste at loven har kjærligheten til Gud og medmennesker som sitt solide grunnlag, og at det er' menneskets udelte plikt å lyde den. Kristus var selv et eksempel på lydighet mot Guds lov. I prekenen på fjellet viste han at lovens krav strekker seg lenger enn til ytre handlinger. Loven omfatter også hjertets tanker og råd. rett

(347)Loven vil, om den blir adlydt, oppdra oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og til å leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt. Men all rettferds fiende har trellbundet verden og fått menneskene til å bryte loven. Paulus så for seg at en mengde mennesker ville vende ryggen til de klare og hjerteransakende sannheter i Guds ord og velge lærere som forkynner fabler de liker å høre. Det finnes både forkynnere og lekfolk som tråkker på Guds lov. De håner ham som skapte verden, og får Satan til å fryde seg over det hell han har hatt med sitt bedrag. rett

(347)Med en økende ringeakt for Guds lov vokser motviljen mot læren, og dermed tiltar også stoltheten, fornøyelsessyken, ulydigheten mot foreldre og egenkjærligheten. Overalt spør tenkende og engstelige mennesker: Hva kan gjøres for å råde bot på disse illevarslende onder? Vi finner svaret i Paulus' formaning til Timoteus: "Forkynn Ordet!" De eneste sikre prinsipper for vår livsførsel finnes i Bibelen. Den er en avskrift av Guds vilje og et uttrykk for hans visdom. Den får mennesker til å se livets store problemer, og for alle som gir akt på dens rettledning, vil den vise seg å være en ufeilbar veileder som hindrer dem fra å kaste bort livet på det som ikke gagner. rett

(347)Gud har kunngjort sin vilje, og det ville være lettsindig å tvile på det han har sagt. Når Gud i sin allvishet har talt, kan det ikke være noen tvilsspøsmål for oss mennesker å avgjøre, eller alternativer å ta stilling til. Det forlanges bare at vi åpent og ærlig samtykker i Guds uttrykte vilje. Lydighet er både samvittighetens og fornuftens første bud. rett

(347)Paulus fortsetter å formane: "Du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste." Det nærmet seg tiden da Paulus måtte dø, og han ønsket at Timoteus skulle ta hans plass og vokte menigheten mot fabler og vranglære som fiender på forskjellige vis bruker for å lede medlemmene bort fra evangeliets enkle budskap. Paulus rådet Timoteus til å holde seg borte fra alle gjøremål og vanskeligheter som kunne hindre ham fra å vie seg helt til arbeidet for Gud. Han rådet ham også til å tåle med glede den motstand, skjensel og forfølgelse som hans troskap ville utsette ham for, og å bruke alle tilgjengelige midler til å gjøre godt mot dem som Kristus døde for. rett

(347) Trofaste predikanters behov
Paulus' liv belyste de sannheter han forkynte, og der lå hans styrke. Han var alltid fylt av en sterk ansvarsfølelse og arbeidet nært sammen med ham som er opphavet til rettferd, barmhjertighet og sannhet. Han klynget seg til Kristi kors som den eneste garanti for å lykkes. Kjærligheten til Frelseren var det aldri sviktende motivet som holdt ham oppe i konfliktene med selvet og kampen med det onde, mens han jaget framover i tjenesten for Kristus til tross for verdens uvennlighet og fienders motstand. rett

(348)I en farlig tid trenger menigheten en hær av arbeidere som Paulus - arbeidere som har lært å være til nytte, som har stor erfaring i det som hører Gud til, og som er oppriktige og nidkjære. Det er bruk for helliggjorte og selvoppofrende mennesker som ikke viker tilbake for prøvelser og ansvar. Det er bruk for modige og pålitelige mennesker som har gjort Kristus til det salige håp og forkynner Guds ord med lepper som er blitt berørt med hellig ild. Guds verk lider fordi det mangler slike arbeidere, og skjebnesvangre villfarelser ødelegger moralen som en dødelig gift og dreper håpet i store deler av menneskeheten. rett

(348)Når fanebærere med lang og tro tjeneste ofrer livet for sannhetens sak, hvem tar da deres plass? Står unge menn ferdige til overta det hellige kallet etter sine fedre? Forbereder de seg til å overta de plasser som blir ledige når trofaste arbeidere dør? Vil de høre apostelens oppfordring og ta imot kallet til tjeneste i en tid da unge mennesker blir fristet til egenkjærlighet og karrierejag? rett

(348)Paulus avslutter brevet med en rekke hilsener til forskjellige personer og gjentar en inntrengende appell til Timoteus om å komme så fort han kan, og helst før vinteren. Han skriver at han føler seg ensom fordi noen av vennene har forlatt ham og andre er nødt til å holde seg borte. For å unngå at Timoteus skal bruke efesermenighetens behov for hans hjelp som påskudd og nøle med å komme, har Paulus allerede sendt Tykikus til å ta hans plass. rett

(348)Etter å ha skrevet om forhøret hos Nero og vennene som sviktet, og om Gud som holdt sitt løfte og støttet ham med sin nåde, avslutter Paulus brevet med å overlate vennen Timoteus i overhyrdens varetekt, han som alltid verner hjorden selv om underhyrdene faller.
Dette kapittel er bygd på Paulus’ andre brev til Timoteus rett

neste kapitel