Å kreve privilegiene – 26. mai

(155)”Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.” Matt 7, 13-14. rett

(155) Gjør hva du kan, og veien vil åpne seg foran deg. Ethvert øyeblikk er gyllent. Mennesker som tilhører Kristus, skal overtales til å gripe tak i håpet i evangeliet. rett

(155) Vi lever ikke her i verden for å behage oss selv. Vi har et tungt og alvorlig arbeid å utføre hver dag hele livet. I tro ser vi de tingene som ikke kan ses, og når vi gjør det, mister vi prøvelsene og problemene på veien av syne. Himmelen er vårt hjem. Vi tør ikke løpe noen risiko for å miste det eneste håpet vi har hatt så lenge: å få se Jesus som han er og bli omskapt til hans bilde. Vi håper at du vil vokte dine skritt. Lev bønnens og troens liv, og vinn den uforgjengelige herlighetskronen. rett

(155) Det fins ikke noen annen vei til frelse for noen av oss enn den veien som vår Frelser har banet. I løpet av sitt liv på jorden har han vist oss en praktisk illustrasjon av selvfornektelse og selvoppofrelse som han ønsker vi skal følge. ”Jeg er ikke kommet,” sier Kristus, ”for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.” Joh. 6, 38. rett

(155) Vi kan ikke være kristne samtidig med at vi lever for å behage oss selv. Vi må gå inn gjennom den trange selvfornektelsens port hvis vi vil følge Mesteren. Denne smale, selvoppofrende stien er for trang for mange som bekjenner seg til gudfryktighet. De ønsker seg en lettere sti og klatrer over et annet sted. De nekter å følge i vår Frelsers fotspor. Kristus kaller alle slike for tyver og røvere. De tar på seg Kristi navn som ikke tilhører dem fordi de ikke representerer Kristus i sine liv. De gjør krav på de privilegiene som tilhører Guds sønner, men de er ikke det. De lever selviske liv på jorden og har ikke utrettet noe for sannheten og for menneskers frelse slik de burde ha gjort. Det er i sannhet trist for disse menneskene som bedrar seg selv. De vil aldri få se himmelen fordi de ikke var villige til å dele skammen og forakten med Jesus som led for dem. rett

(155) Kjære barn, legg Kristus inn i smykkeskrinet i hjertet deres, og dere vil elske alle som Jesus døde for. Dere vil gjøre alt dere kan for å frelse dem. Brev 30, 26. mai 1874, til barna sine. rett

neste kapitel