Gaver som fyller vårt behov. - 2. desember

(345)”Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, av Juda stamme. Jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet til alle slags håndverk.” 2 Mos 31, 2-3. rett

(345) Gud har alltid valgt seg ut menn til å trå til på steder der det er en oppgave som skal løses, menn som han kan arbeide med og gjennom. Herren har betrodd talenter til enhver. – Det er gaver som svarer til de behovene som finnes. rett

(345) Herren vil gi forstand til enhver som helt og fullt vil knytte seg til hans misjon. Vi er ikke overlatt til å stole på menneskelig visdom. I Herren er det visdom, og vi har det privilegiet at vi kan gå til ham for å få råd. rett

(345) Vi er alle medlemmer av Guds familie, og vi er alle i mer eller mindre grad utstyrt med gudgitte talenter som vi er ansvarlige for. Enten vårt talent er stort eller lite, skal vi bruke det i Guds tjeneste, og vi må forstå at alle andre har rett til å bruke de talentene som de har fått betrodd. Vi må aldri snakke nedsettende om eller se ned på selv den minste fysiske, intellektuelle eller åndelige kapital. Noen kan handle med småmynter og andre med større beløp, og med Guds velsignelse og utrettelig omhu kan disse ydmyke menneskene gjøre suksessfulle investeringer og skaffe seg et overskudd svarende til den kapitalen som er dem betrodd. Ingen må nedvurdere en ydmyk arbeider som fyller sin plass og løser den oppgaven som skal løses, uansett hvor liten oppgaven synes å være. rett

(345) Jeg ser med veldig tungt hjerte at menn som har hatt store muligheter, forsøker å begrense sitt virkefelt, menn som kunne ha blitt oppmuntret til å utvikle seg til å fylle en posisjon hvor stor brukbarhet kreves. Herren gjør bruk av både store og små kar. Mange som har et liv fylt med aktivitet og alvor, trenger råd og oppmuntring fra andre og anerkjennende ord. Gud ser med velbehag på den framgang hans barn gjør når de hjelper og oppmuntrer hverandre. rett

(345) Alle, enten de er utstyrt med få eller mange talenter, skal slå seg sammen i en enhet. Vi trenger mer av Frelserens ånd så vi kan hjelpe dem som er blitt begrenset og hindret. Hvor mye vi kan hjelpe dem i deres forsøk på å reise seg, vil aldri bli kjent før saken kommer fram i dommen. Vi bør ha et oppmuntrende ord til alle, mens vi samtidig husker på at det er forskjell på gaver. Brev 260, 2. desember 1903, til dr. George A. Hare som ble oppfordret til å knytte seg til sanatoriet som skulle etableres i Washington, D.C. rett

neste kapitel