Kraft fra det høye kapitel 182. Fra side 187.     Fra side 187 i den engelske utgave.tilbake

30.jun. Tiden - en dyrebar skatt

(187)" Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men ikle oss lysets våpen.” Rom. 13, 12. rett

(187) ”Dersom vi til sist skal få del i de rettferdiges belønning, må vi bruke prøvetiden på en forstandig måte. Øyeblikkene er mer dyrebare enn gull. . . . rett

(187)Herrens komme er nær. Vi har bare liten tid vi kan berede oss i. Dersom vi forsømmer dyrebare anledninger, vil det resultere i evig tap. Vi trenger en nær forbindelse med Gud. Vi kan ikke være trygge ”t øyeblikk hvis vi ikke blir ledet og kontrollert av Den hellige ånd. . . . rett

(187)Månedene. .. går hurtig. Snart vil dette året med sin tyngde av notater være blant de historiske år. La disse dyrebare månedene som er igjen, helliges til alvorlig arbeid for Mesteren. Dersom vi kunne ha fått se en nøyaktig rapport over hvordan vi brukte de månedene som allerede er gått, ville vi da vært tilfredse? Trekk fra enhver handling som ikke var til velsignelse for noen. . . hvor lite vil det da være igjen av villig tjeneste, utført til ære for Gud! Er ikke rapporten alarmerende? Hvor mange dyrebare timer er blitt spilt i egenkjærlig tilfredsstillelse! Hvor ofte har vi ikke i egenkjærlighet forsømt anledninger til å virke for Kristus? rett

(187)Livet med dets vidunderlige privilegier og anledninger vil snart være slutt. Tiden til å utvikle karakteren vil være forbi. Dersom vi ikke angrer vår synd nå, og får den utslettet i Lammets blod, vil den stå i himmelens bøker, og vi vil møte den igjen når dagen kommer. rett

(187)Livet er kort. De ting som tilhører denne verden, forgår ved bruken. La oss være kloke og bygge for evigheten. Vi har ikke råd til å ødsle bort vår dyrebare tid, eller være travelt opptatt med ting som ikke bringer frukt for evigheten. Vi må bruke den tiden, som inntil nå har vært viet likegyldighet, lettsindighet og verdslighet til å få bedre kjennskap til Skriften, til å forskjønne vårt liv og velsigne og foredle andres liv og karakter. Dette er et arbeid Gud vil godkjenne, og over det vil himmelens velsignelse bli lyst.” rett

neste kapitel