4.jan. Velsignelser - strødd på vår vei

(10)Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for menneskenes barns øyne. Sal. 31, 20. rett

(10)Gud sprer velsignelse langs veien vi går, for å lette vår vandring og lede oss til å elske og prise ham. Han ønsker at vi skal øse vann med glede av frelsens kilde, så vårt hjerte kan bli oppmuntret. Ved å synge Sions sanger kan vi oppmuntre hverandre, styrke håpet og splitte mørket. Mens vi som pilegrimer og fremmede her i denne mørke verden søker etter et himmelsk fedreland, holdes vi oppe av Guds dyrebare løfter om at han vil lette våre byrder. Løftets vakre blomster vokser ved siden av veien vi går. De folder seg ut overalt omkring oss og sprer sin fine duft.' rett

(10)Hvor mange velsignelser går vi ikke glipp av fordi vi skyver til side og overser de velsignelsene vi daglig får, og stunder etter noe vi ikke har. Velsignelser som daglig og rikelig blir strødd på vår vei, blir glemt og undervurdert. Vi kan lære meget av det vi ser ute i Guds natur: Blomsten som står på et mørkt og skyggefullt sted, reagerer på det lys den får og åpner sine knopper. Fuglen som er i fangenskap, synger i sin solfattige bolig som om den bodde i det lyseste palass. Gud vet om vi vil gjøre forstandig bruk av hans velsignelser, slik at de blir til frelse for oss; han gir dem ikke for at de skal misbrukes. Gud elsker den takknemlige som stoler på hans ord og løfter og finner trøst, håp og fred ved det. Han vil stadig åpenbare dybder av sin kjærlighet for oss. rett

(10)Dersom vi priste Guds hellige navn, slik vi burde, ville vi tenne kjærlighetens ild i mangt et hjerte. . . . Guds pris burde alltid være i vårt hjerte og på våre lepper. Den er det beste middel mot fristelsen til intetsigende og dårlige samtaler' rett

(10)Herren vil at vi skal se opp og være takknemlige for at det er en himmel. . . . La oss gripe fatt på Guds løfter i levende tro og være takknemlige fra morgen til kveld'. rett

neste kapitel