| Livet sammen med Gud kapitel 339. Fra side 344. Fra side 344 i den engelske utgave. |
(344)De som Herren har løst ut, vender nå tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal møte dem, sorg og sukk må rømme. Jes 35,10 rett (344)Det er ved midnatt Gud griper inn for å utfri sitt folk. Solen kommer frem og lyser i all sin glans. Tegn og under skjer i rask rekkefølge. De gudløse stirrer med frykt og undring, mens de rettferdige med alvor og glede ser tegnene på utfrieisen. Det er som om alt i naturen er kommet ut av lage. Elvene har stoppet opp. Mørke, tunge skyer dannes og kolliderer. Midt på den mørke himmelen er det et skyfritt område som lyser i ubeskrivelig glans. Derfra lyder Guds røst som bruset av veldige vannmasser: "Det er fullbrakt!" rett (344)Røsten skaker både jorden og himmellegemene. Det kommer et jordskjelv "som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden" (Åp 16,18). Det er som om himmelhvelvet åpner og lukker seg, og stråleglansen fra Guds trone syntes å bryte igjennom. Fjellene bever som siv i vinden, og store steinblokker slynges i alle retninger. ... rett (344)Gravene åpner seg "og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky" (Dan 12,2). Alle som er døde i troen på den tredje engels budskap, står herliggjort opp fra graven for å høre Guds fredspakt med dem som har tatt vare på hans lov. ... rett (344)Som kraftige tordendrønn lyder Guds røst fra himmelen og kunngjør dagen og timen da Jesus kommer og forkynner den evige pakt med sitt folk. Guds Israel lytter med løftet blikk. Ansiktene deres er opplyst av hans herlighet og skinner som ansiktet til Moses da han kom ned fra Sinai. De gudløse holder ikke ut å se på dem. Og når velsignelsen blir uttalt over dem som har æret Gud ved å helligholde hans sabbat, lyder det et mektig seiersrop. rett |