28. november - La budskapet lyde

(327)"Ånden og bruden sier: "Kom!" Og den som hører dette, skal si: "Kom!" Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for intet." Åp 22. 17. rett

(327)Kort tid før han drog opp til sin himmelske trone, bød Kristus sine disipler å dra ut i verden og undervise om hans rettferdighet. . . . Blant de troende som fikk dette oppdrag, var det mange med en beskjeden bakgrunn - menn og kvinner som hadde lært å elske sin Herre og som hadde bestemt seg for å følge hans eksempel i selvfornektende tjeneste. Befalingen om å gå ut i hele verden og forkynne evangeliet for alle mennesker, ble gitt til disse enkle mennesker såvel som disiplene som hadde vært som men med Frelseren i de årene han gikk omkring blant menneskene. rett

(327)Medlemmene av den første menighet ble betrodd en hellig oppgave. De skulle fullbyrde Kristi testamente, der han hadde lovt å gi verden evig liv. . . . Den tillit som ble vist de første disiplene, har troende til alle tider fått del i. Gud ønsker at alle troende skal være med på å sette Frelserens testamente ut i livet. . . . rett

(327)Guds folks uselviske tjeneste i tiden som er gått, er til lærdom og inspirasjon for hans tjenere i dag. Også i dag bør Guds utvalgte folk gjøre det gode med iver. De bør kvitte seg med all verdslig ærgjerrighet og vandre ydmykt i den beskjedne og fordringsløse nasareers spor. . . . rett

(327)Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører dette, skal si: Kom! Dette oppdrag gjelder hele menigheten. Det er rettet til alle som har tatt imot Kristus som sin personlige frelser. . . . Alle som har hørt Guds innbydelse, skal la budskapet lyde . . . og si kom til alle de kommer i kontakt med. Fra det øyeblikk de blir omvendt skal de som tar imot Kristus være verdens lys. . . . Den Hellige Ånd, Kristi representant, ruster selv den svakeste med kraft til å gå fram mot seier. . . . Kanskje syntes det som om forskjellige forhold begrenser det arbeid som noen kan gjøre. Men dersom det blir utført i tro og med flid, vil det ha virkninger som strekker seg til jordens ytterste grenser, uansett hvor det skjer. Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Matt 24, 14. 29. november - Verden må bli advart 1 Som solstrålene når fram til jordens fjerneste hjørner, er det Guds hensikt at evangeliets lys skal trenge gjennom til alle mennesker. . . . I denne tid, da fienden virker som aldri tidligere for å tiltrekke seg menneskenes sinn, bør vi arbeide med større innsats. Flittig og uegennyttig bør vi forkynne det siste nådens budskap i de store byene, langs menneskelivets hovedveier og sideveier. Alle klasser må bli nådd. I arbeidet vil vi møte folk fra forskjellige nasjoner. Vi må ikke gå forbi noen av dem uten å advare dem. Herren Jesus var Guds gave til hele verden - ikke bare til de høyere klasser, og heller ikke til en nasjon fremfor andre. Hans frelsende nåde omslutter hele verden. Alle som vil, kan drikke av livets vann. En verden venter på at vi skal forkynne sannheten for vår tid. . . . Nådens rike blir oppbygd nå, ved at mennesker som har vært fulle av synd og opprør, dag for dag gir etter for hans kjærlighets allmakt. Men hans herlighets rike vil ikke bli opprettet fullt ut før Kristus kommer for annen gang til denne verden. Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Dan 7, 27. . . . Himmelens porter skal igjen bli åpnet, og sammen med ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen hellige, skal Frelseren tre inn som kongenes konge og herrenes herre. 1 Tim 6, 15. Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være en og hans navn det eneste. Sak 14,9. Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og . . . være hos dem. Åp 21, 3. Men evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag før dette finner sted, sa Jesus. Hans rike vil ikke komme før det gode budskap om hans nåde er gitt til hele verden. Se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne boken. Åp 22, 7. 30. november - Seierens dag 1 Vi nærmer oss hurtig slutten av denne verdens historie, og når vi skjønner at Jesus virkelig kommer snart, vil vi bli vekket til arbeid mer enn noen gang før. . . . Vi må heve banneret der det står skrevet: De som holder seg til Guds bud og troen på Jesus. Det er lydighet mot Guds lov som er det store spørsmål. Vi må ikke tape det av syne. . . . Herren ønsker å se at forkynnelsen av den tredje engels budskap blir ført videre med større og større kraft. Slik han har arbeidet til alle tider for å gi sitt folk seier, ønsker han også i dag å se hensikten med sin menighet ført til en seierrik slutt. Han ber sine troende om å gå fram i samlet flokk, fra styrke til større styrke, fra tro til større sikkerhet og tillit til sannheten og rettferdigheten i hans sak. Vi må holde urokkelig fast ved prinsippene i Guds ord, og huske at Gud er med oss for å gi oss styrke til å møte hver ny erfaring. La oss alltid holde rettferdighetens prinsipper ved like i vårt liv. . . . Den tro som er blitt støttet av Guds Ånds undervisning og bifalt fra vår tidligste erfaring og inntil i dag, bør vi holde høyt og hellig. Vi må se på det verk Herren har utført gjennom sitt lydige folk, som noe svært dyrebart. Ved hans nådes kraft vil det få større styrke og virkning etter som tiden går. Fienden prøver å formørke Guds folks forståelse og svekke deres kraft. Men dersom de lar Guds Ånd lede sitt arbeid, vil han åpne mulighetens dører for dem, slik at de kan bygge opp igjen de gamle ruiner. De vil erfare en stadig vekst, inntil Herren kommer ned fra himmelen med makt og stor herlighet for å sette seierens segl på sine trofaste. Det arbeid som ligger foran oss, vil kreve det ytterste av alle våre krefter. . . . Jesus vil være med dere, . . . og han vil hjelpe dere i all nød.
Fra E. G. Whites siste budskap til Generalkonferensen, 1913. Blås i horn på Sion, løft hærrop på mitt hellige fjell, så alle i landet skjelver av redsel. For Herrens dag er nær, den kommer. Joel 2,1. 1. desember - Tidenes største krise 1 Vi står overfor vanskelige tider. Oppfyllelsen av tidenes tegn gir til kjenne at Herrens dag er nær for døren. Dagsavisene er fulle av tegn på at det brygger opp til en fryktelig. konflikt. Kaldblodige ran finner ofte sted. Streiker er blitt en dagligdags ting. Vi kan lese om tyverier og mord overalt. Mennesker som er besatt av demoner, tar livet av menn og kvinner og små barn. Alt dette viser at Kristi komme nærmer seg. . . . Satan utøver sin makt i ulykker og elendighet på land og hav, i store branner i ville tornadoer og fryktelige haglstormer, i uvær, oversvømmelser, sykloner, tidevannsbølger og jordskjelv, på alle kanter og i tusener av former. . . . . Krisen stjeler seg stadig inn på oss. Solen skinner på himmelen, og løper gjennom sin vanlige runde. Himmelen forkynner fortsatt Guds herlighet. Menneskene spiser og drikker, planter og bygger, gifter seg og gifter bort. Handelsmennene kjøper og selger fortsatt. . . . De som elsker fornøyelse, flokker .seg fremdeles sammen i teatrene, på veddeløpsbanene og i spillesalene. Den største travelhet og spenning hersker, selv om prøvetiden snart er over og alles skjebne skal avgjøres. . . Satan ser at hans tid er kort. Han har satt alle sine krefter i sving for å forføre, bedra, oppta og fortrylle alle mennesker inntil nådens dag er over, og døren blir lukket for alltid. Snart vil vi være vitne til en sorg som ingen menneskelig balsam kan lindre. Engler holder nå vindene tilbake, slik at de ikke skal blåse før Guds tjenere har fått seglet i pannen. Men når Gud befaler englene om å slippe vindene, vil det bli stridsscener som ingen penn kan beskrive. . . . Vår Gud kommer, han tier ikke. Foran ham går en fortærende ild omkring ham stormer det sterkt. Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for han vil dømme sitt folk. Kom sammen hos meg, mine fromme, dere som med offer har sluttet pakt med meg. Sal 50, 3-5.1 rett

(327)Den Hellige Ånd, Kristi representant, ruster selv den svakeste med kraft til å gå fram mot seier. . . . Kanskje syntes det som om forskjellige forhold begrenser det arbeid som noen kan gjøre. Men dersom det blir utført i tro og med flid, vil det ha virkninger som strekker seg til jordens ytterste grenser, uansett hvor det skjer. rett

neste kapitel