Når sløret trekkes til side og våre øyne ser den verden av skjønnhet som vi nå bare ser glimt av gjennom mikroskopet, når vi ser på himmelrommets prakt, som vi nå bare skimter gjennom teleskopet, når syndens pest er borte og hele jorden fremstår i "Herrens velvilje" (Sal 90,17), da skal vi ha uendelige rammer for vårt studium. Vi kan lese beretningene om skapelsen uten å bli minnet om syndens lov. Vi kan lytte til musikken fra naturens røster uten å fornemme noe som minner om sorg og smerte. I alt det skapte kan han gjenkjenne Guds håndskrift, se "Guds navn skrevet med store bokstaver" i universets velde, og hverken på jorden eller i havet eller i luften finnes det lenger spor etter det onde. . . .