Gud ønsker ikke at hans folk skal tynges av bekymringer. Men Herren lar dem heller ikke tro at alle farer er fjernet. Han ønsker ikke å ta dem ut av den syndige og onde verden, men han viset dem et sikkert tilfluktssted. De som er trette og tynget av bekymring, får denne innbydelsen: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer runge byrder, så vil jeg gi dere hvile." Kasr av det åk av angst og jordisk bekymring som dere har lagt på deres egen nakke, og "ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, så dere skal finne hvile". Vi kan finne hvile og fred i Gud når vi kaster alle våre bekymringer på ham, for han har omsorg for oss. Apostelen Paulus sier: "Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud."' Når vi tenker på alt det Gud har gjort for oss, burde vår tro væte sterk, aktiv og utholdende. I stedet for knurr og klage burde vårt hjertespråk være: "Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!"' Gud var ikke likegyldig overfor Israels behov. Til Moses sa han: "Jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder." Det ble gitt beskjed om hvordan folket skulle samle et daglig forråd, og en dobbelt porsjon den sjette dag, slik at de fortsatt kunne holde sabbaten hellig.