Jeg så at unge og gamle forsømmer Bibelen. De gjør ikke den boken til studiet og deres livsregel som de burde. Spesielt er de unge skyldige i denne forsømmelsen. De fleste av dem er klare, og finner god tid på å lese nesten hvilken som helst annen bok. Men ordet som peker på livet, evig liv, (135) blir ikke gjennomgått og daglig studert. Den dyrebare, viktige boken som skal dømme dem den siste dagen, er knapt studert i det hele tatt. Tomme historier er blitt oppmerksomt lest, mens Bibelen er blitt forsømt. Dagen kommer, en dag med skyer og tykt mørke, der alle vil bli grundig etablert av de enkle, enkle sannhetene om Guds ord, slik at de kan være ydmyke, men likevel bestemt, gi en grunn for håpet. Denne grunnen for håpet deres, så jeg, måtte de styrke sine egne sjeler med for den voldsomme konflikten. Uten dette kommer de til kort, og kan ikke ha fasthet og beslutning.