Hebreerne var imidlertid ikke de første som praktiserte tiendesystemet. Fra de tidligste tider hadde Herren sagt at tienden tilhørte ham, og dette kravet ble godtatt og etterlevet. Abraham betalte tiende til Melkisedek, den høyeste Guds prest. Da Jakob kom til Betel som flyktning, gav han Herren dette løfte: "Av alt det du gir meg, vil jeg gi deg tiende."' Da Israelsriket skulle opprettes, ble tiendesysternet bekreftet på ny som en guddommelig ordning. Folkets lykke og fremgang var avhengig av om de overholdt denne bestemmelsen. Hensikten med å gi tiende og gaver var å lære menneskene den store sannheten at det er Gud som er kilden til alle velsignelser, og at mennesket står i takknemlighetsgjeld til ham for alle gode gavet han gir.