Hele menigheten sørget over Aron, men de følte ikke tapet så smertelig som Moses. Arons død var en alvorlig påminnelse til Moses om at hans egen tid snart var forbi. Men selv om han bare hadde kort tid igjen å leve, følte han savnet av denne medarbeideren som så lenge hadde stått ved hans side, og som han hadde delt sorger og gleder med gjennom mange og lange år. Nå måtte Moses fortsette gjerningen alene. Men han visste at Gud var hans venn, og nå støttet han seg enda mer til ham.