I alle de sangene David skrev, ble folket minnet om at Herren var deres styrke og befrier: "En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke." "Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! Ved deg skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser seg imot oss. For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser meg ikke, men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avvindsmenn har du gjort til skamme." "Hine priser vogner, hine hesrer, men vi priser Herren, vår Guds navn."'