Det var selvtillit og selvopphøyelse som banet veien for Davids fall. Smiger, og de snedige tillokkelser som makt og luksus innebærer, var ikke uten virkning. Samkvem med nabofolkene øvet også en ond innflytelse. Det var skikk og bruk i østen at kongen slapp å bli straffet for forbrytelser som ikke ble tolerert når vanlige borgere gjorde seg skyldige i dem. Han syntes derfor ikke å være forpliktet til å øve den samme selvkontroll som sine undersåtter. Alt derte bidrog til å svekke Davids sans for syndens heslighet. I stedet for å stole ydmykt på Guds kraft, begynte han å feste lit til sin egen styrke og visdom.