Pastorer la sine sekteriske syn og følelser til side og gikk sammen om å forkynne Jesu komme. Overalt hvor budskapet ble forkynt, gjorde det inntrykk på mennesker. Syndere angret, gråt og ba om tilgivelse. De som hadde levd et uærlig liv, forsøkte å rette opp det gale de hadde gjort. Foreldre følte den største omsorg for sine barn. De som tok imot budskapet, gikk til sine uomvendte venner og slektninger med det. Tynget av tidens alvor og med en byrde for budskapet, advarte og formante de dem til å gjøre seg rede til Menneskesønnens komme. Man måtte være nokså ufølsom for ikke å godta de overveldende bevisene som ble gitt med så dypt følte advarsler. Dette sjelerensende arbeidet gjorde at man mistet kjærligheten til verdslige ting og førte til en hellig innvielse til Gud, som man aldri tidligere hadde vært vitne til.