David hadde ønsker å bygge er hus for Herren, og så fikk han derte løfte: "Og nå forkynner Herren deg at Herren vil bygge deg er hus. Når dine dagers tall er fullt, . . . da vil jeg erter deg oppreise din sønn. . . . Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid." David fikk også vite hvorfor han ikke kunne bygge templet: "Du har utøSt meget blod og føtt store kriger; du skal ikke bygge er hus for mitt navn. . . . Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fierder rundt omkring; for Salomo (fredsommelig) skal være hans navn, og jeg villa Israel ha fred og ro i hans dager. Han skal bygge et hus for mitt navn."' Selv om David ikke fikk oppfylt &itt store ønske, var han takknemlig for denne kunngjøring, og han utbrøt: "Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har føtt meg hertil? Og enda var derte for lite i dine øyne, Gud, Herre, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden." Og så fornyer han sin pakt med Gud.