Jeg fikk min styrke tilbake meget langsomt. Da jeg ble i stand til å leke sammen med mine unge venner, ble jeg tvunget til å lære den bitre leksen om at vårt personlige utseende ofte utgjør en forskjell i behandlingen vi får fra våre kamerater. Da min ulykke inntraff, var min far borte i Georgia. Da han kom tilbake, omfavnet han mor og mine søsken og da spurte han etter meg. Jeg, mens jeg trakk meg sjenert tilbake, ble pekt ut av min mor, men min egen far kjente meg ikke igjen. Det var svært vanskelig for ham å tro at jeg var hans lille Ellen, som han hadde forlatt for kun noen få måneder siden og som da var et sundt og lykkelig barn. Dette skar dypt i mine følelser, men jeg prøvde å vise vennlighet, selv om mitt hjerte var i ferd med å bli brutt.