Review and Herald d. 1. september 1910

Tilbake

Skattkammeret og hjertet

"Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.”

Legg merke til disse ord fra den store Læreren, som talte som intet menneske har talt. Han bringer denne vei frem for dere, hvis dere vil tjene de beste interessene i dette liv, og samle en evig rikdom for dere selv, - "samle dere ikke skatter på jorden”. Der er fare for å miste det hele under verdslig vinning, for i iveren etter å få jordiske rikdommer, glemmes de høyere interesser. Den bekymring og forvirring en opplever ved å samle sig skatter på jorden, gir ikke tid eller ønske om å påskjønne verdien av evige rikdommer. Den kommende verdens herlighet blir overskygget av jordens forgjengelige ting. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.” Dine tanker, dine planer, dine motiv vil ha et verdslig preg, og din sjel vil bli fylt av begjær og egenkjærlighet. ”Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?” Dagen kommer da gudene av sølv og gull vil bli kastet til muldvarpene og flaggermusene, og de rike vil gråte og jamre for de ulykker som skal komme over dem.

Kristus anmoder innstendig: ”Samle dere skatter i himmelen”. Arbeidet med å overføre dere eiendommer til verden der oppe, er deres beste krefter verdige. Det er av høyeste viktighet, og involverer dere i evige interesser. Det som gis i Guds sak er ikke tapt. Alt som gis for sjelers frelse og Guds ære, investeres i den mest suksessrike virksomheten i dette liv, og i det kommende liv. Dine gull og sølv-talenter vil, hvis de gis til vekselerne, hele tiden vokse i verdi, som vil tilskrives dit regnskap i himmelens rike. Dere skal ta imot de evige rikdommer som vikser i vekselerenes hender. Ved å gi til Guds verk, samler du deg selv rikdommer i himmelen. Alt hva du samler deg der oppe, sikrer deg imot ulykke og tap, og vokser til en evig og varig rikdom.

Det burde være dit oppsatte mål å bruke alle dine krefter i Kristi tjeneste. Hans tjeneste er til gagn for det nåværende liv, og for det tilkommene. Hvis alle dine tanker, planer og mål går ut på å samle jordiske skatter, vil din bekymring, din omtanke og dine interesser vært sentrert i verden. De himmelske ting vil miste sin tiltrekningskraft og sin skjønnhet. Herlighetene i den evige verden vil økes og få virkelig kraft for deg. Ditt hjerte vil være hos din rikdom, og alle dine sinns evner vil være så helliget til det arbeide du har valgt, at du ikke vil ta det av Guds Ords og Ånds advarsler og inntrengende bønner. Du vil ikke ha noen tid å vie til studiet av Skriften og til alvorlig bønn, så du kan unnslippe Satans snarer, og yte fullstendig lydighet til din himmelske fader.

Satan har garn og snarer liksom fuglefangeren. De er konstruert for sjelefangst. Det er hans utspekulerte plan å få menneskene til å bruke sine gudgitte krefter til egoistiske formål heller enn til Guds ære. Gud ønsker at menneskene skal delta i en virksomhet som bringer dem fred og glede og gir dem evig utbytte, men Satan ønsker at vi skal konsentrere våre anstrengelser om ting som ikke gagner oss, for ting som forderves når de anvendes. Satans tjeneste er bekymringens, forvirringens og det tunge arbeids tjeneste, og skattene som menneskene sliter for å samle på jorden, er kun for en stund. Der utvises størst forsiktighet med å investere i verdslige midler, så der kan bli et godt utbytte; men det som angår evigheten utvises den største likegyldighet. Å, om vi virkelig kunne vurdere den kommende verdens herlighet! Hva kommer det av at menneskene er så ubekymret når det gjelder frelsen, når Guds Sønn betalte den med en så høy pris?

Menneskehjertet må være Den Hellige Ånds oppholdssted . Kristi fred, som overgår all forstand, må hvile i din sjel; og hans nådes forvandlende kraft i hans nåde må arbeide i deres liv, og utruste deg til herlighetens saler. Men hvis hjerne og nerver og muskler alle brukes i selvets tjeneste, setter du ikke Gud og himmelen først i dit liv. Det er umulig å innveve Kristi nådegave i din karakter, når du legger all din energi på verdens side. Du kan ha suksess med å samle deg rikdommer på jorden, til selvets ære; men "der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.” Evige hensyn vil gjøres sekundært. Du kan ta del i ytre tilbedelsesformer; men din tjeneste vil være et smykke for himmelens Gud. Du kan ikke tjene Gud og mammon. Du vil enten gi dit hjerte og legge din vilje på Guds side, eller du vil gi din energi til verdens tjeneste. Gud vil ikke akseptere halvhjertet tjeneste.
(Konkluderes neste uke)