Review and Herald d. 15. oktober 1908

Tilbake

Godtatt i Guds sønn

"Paulus, etter Guds vilje Jesus Kristi aposte, hilser de hellige i Efesos, de som tror på Kristus Jesus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!" (Ef 1,1-2).

"Nåde være med dere." Vi har Guds nåde å takke for alt. Det var paktens nåde som ga oss barnekår. Frelserens nåde frelste og gjenskapte oss og reiste oss opp så vi ble Kristi medarvinger. Gud elsket oss ikke fordi vi hadde elsket ham først, men fordi Jesus døde for oss og brakte til veie en full og hel frelse "da vi ennå var syndere" (Rom 5,8). Ved vår Ulydighet hadde vi gjort oss fortjent til Guds forakt og fordømmelse, men han har ikke forlatt oss og latt oss kjempe alene mot fiendens makt. Himmelens engler kjemper for oss, og hvis vi samarbeider med ham, kan vi seire over de onde maktene.

Vi ville ikke lært betydningen av ordet "nåde" dersom vi ikke hadde falt. Gud elsker syndfrie engler som gjør alt han ber om og er lydige mot alle hans bud, men de har ikke del i hans nåde. Disse himmelske skapningene kjenner ikke nåden; de har aldri hatt bruk for den, for de har ikke syndet. Nåde er en side ved Gud som han viser mennesker som ikke fortjener ham. Vi ba ikke om den, men den ble sendt ut for å finne oss.

Gud fryder seg over å kunne la nåde bli dem til del som hungrer og tørste etter den, ikke fordi de er verdige, men fordi de er så totalt uverdige. Vårt behov er den største garantien for at vi skal få gaven.

Og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! Alle kan bekrefte sannheten i Skriftens ord: Men de gudløse ligner det opprørte hav, som aldri kan falle til ro. (...) De gudløse har ingen fred, sier Herren (Jes 57, 20-21). Synden har smadret freden for oss. Så lenge selvet ikke tøyles, har vi ingen fred. Ingen kan få bukt med hjertets mektige lidenskaper. Vi er like hjelpeløse der som disciplene da de kjempet mod stormen.

Men han som talte fred til bølgene i Galilea, har talt fred til enhver sjel. Hvor sterk stormen enn er så vil alle som kommer til Jesus med utropet "Herre frels!" finne redning. Hans nåde, som forsoner sjelen med Gud, stiller uroen i menneskets lidenskap, og i hans kjærlighet finner hjertet hvile. "Han fikk stormen til å stilne, havets bølger falt til ro. Glade ble de da det stilnet; han førte dem til den havn de ønsket" (Sal 107, 29-30). "Da vi altså er blitt retferdige ved tro, har vi fred med Gud vår Herre Jesus Kristus" (Rom 5,1). "Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet" (Jes 32, 17).

Den som går med på å si fra seg synden og åbne hjertet for Kristi kjærlighet, får del i himmelens fred. Noe annet grundlag for fred finnes ikke. Når Kristi nåde får bo i hjertet, underkuer den fiendskapet; den mildner uroen og fyller sjelen med kjærlighet. Den som har fred med GUd og sine medmennesker, kan ikke tvinges til å være ulykkelig. Misunnelsen vil ikke bo i hjertet; onde mistanker finner ikke grobunn der, og hatet kan ikke ha tilhold der. Et hjerte som er i harmoni med Gud, har del i himmelens fred og vil spre sin velsignede innflytelse til alle omkring det. Fredens ånd vil hviler som dugg over hjerter som er trette og forvirret av verdens stim og ståk.

Kristi etterfølgere sendes ut i verden med fredens budskap. Den som med et hellig livs ubevisste innflytelse påbenbarer Kristi kjærlighet eller som i ord eller gjerning får en annen til å kaste vrak på synden og overgi seg til Gud, er en fredsstifter.

Og "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn" (Matt 5,9). Fredens ånd er beviset for at de har forbindelse med himmelen. Kristi herlige duft omgir dem. Livets vellukt og karakterens sjønhett åbenbarer for verden at de er Guds barn. Folk legger merke til dem, som de har vært hor Jesus. Hver den som elsker, er født av Gud" (1. Joh 4, 7). "Den som ikke har Kristi ånd, hører ham ikke til" (Rom 8,9); men "alle som drives av Guds ånd, de er Guds barn" (Rom 8,14).

"Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far," sier apostlen og fortsetter: "Han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen" (Ef 1,3). Hva står igjen å be om som ikke omfattes av dette som Gud i sin barmhjertighet har skaffet til veie? Gejennom det Kristus har gjort, er vi blitt velsignet med alle åndelige velsignelser i himmelen. Det er vår forrett å komme nær til Gud, å ånde inn atmosfæren av hans nærvær. Hvis vi holder oss nær til alt som er billig, lavt og sanselig her i verden, vil Satankaste sin skygge imellom så vi ikke kan se hvor velsignede Guds løfter og forsikringer er, og da vil vi ikke få den styrken vi trenger for å nå de store åndelige høyder. Det er bare når vi blir i Kristi nærvær at vi får fred, frihet, mot og kraft.

"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble kapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt" (Ef 1,4). Dette er ikke til å misforstå, hvis vi da ikke vil være blinde. Vi skal være hellige og feilfrie for hans åsyn i kjærlighet. Betingelsen får å få økt nåde er at vi tar imot mer lys enn vi allerede har. Vi må alltid lete hvis vi skal finne; skal vi få, må vi be; skal døren åbnes, så vi banke på.

"Gud utvalgte dere til å bli frelst, som sin førstegrøde, og dere ble helliget ved Ånden og trodde sannheten" (2. Tess 2, 13). Denne teksten avslører de to kreftene som er virksomme i menneskets frelse - Guds innflytelse og den troendes levende tro. Det er ved Åndens helligelse og troen på sannheten at vi blir Guds medarbeidere. Gud venter på at menigheden skal samarbeide med ham. Han har ikke tenkt å gjøre sitt Ord mer virksomt; han gjorde sit da han inspirerte Ordet. Vi har fått del i Jesu blod, Den hellige ånd og Ordet. Alt dette som Gud har tilveiebrakt, har vi fått, og det er opp til oss å gjøre krav på Guds løfter og lbi hans medarbeidere.

Helliggjørelsen tar ikke en dag eller et år, den tar et helt liv. Kampen mot selvet og for hellighet og himmel, er en livslang kamp. Hvis vi ikke hele tiden anstrenger os, kan vi ikke gjøre fremskritt i livet med Gud eller vinne livets krone.

For Paulus var helliggjørelsen frukten av en stadig kamp mot selvet. Han sa: "Hver dag dør jeg" (1. Kor 15, 31). Hver dag gikk hans vilje og hans egne ønsker på tverke med plikten og Guds vilje. I stedet for å gjøre det instinktene sag, gjorde han Guds vilje, enda så mye det stred mot hans natur.

Gud leder sitt folk ett skritt om gangen. Kristenlivet er en slagmark og en vandring. Det kommer ingen våpenhvile i denne krigen; det kreves vedvarende uthollenhet. Det er ved utrettelig innsats at vi bevarer seieren om Satans fristelser. Vi må være utrettelige i vår streben etter kristen retskaffenhet og forsvare den resolutt.

Vi har en kristen metode som skal mestres - en metode som er så mye dypere, bredere og høyere enn noen menneskelige metoder, slik som himlen er høyere enn jorden. Sinnet må underlegges disiplin, utdannes og opplæres; for vi skal tjene Gud på måter som ikke har utsring i iboende tilbøyeligheter. Vi her medfødte og tilegnede tilbøyeligheter til det onde, og dem må vi vinne seier over. Hjertet må lære å holde sig til Gud. Vi skal utvikle tankebaner som gjør at vi kan motstå fristelser. Gjennom et liv preget av hellig innsats og ihuga troskap mot det som er rett skal Guds barn besegle sin skjebne.

Gud har "I kjærlighet (...) [og] av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han ga oss i sin elskede Sønn" (Ef 1,5-6)

Det som ble sagt til Jesus ved bredden af Jordan, favner hele menneskeheten. Gud talte til Jesus som vår reprsentant. Enda så syndige og skrøpelige vi er, forkaster han oss ikke. Han har gitt os barnekår "i sin eslkede Sønn." Den herlighet som hvilte over Kristus, er pantet på Guds kjærlighet til oss. Den vitner om Bønnens kraft, hvordan menneskerøsten kan nå Guds øre og våre bønner bli antatt i himmelens saler. Da synden kom til, ble vår verden avskåret fra himmelen og fremmed for fellesskapet der; men Jesus har gjenforenet den som herlighetens verden. Hans kjærlighet har omsluttet mennesket og knyttet båndene til himmelen. Det lyset som kom fra en åpen himmel og falt på frelseren, vil komme over oss når vi ber om hjelp til seier over fristelse. Røsten som talte til Jesus, sier til enhver som tror: "Dette er mitt barn, den elskede, i ham har jeg min glede."