Første Kongebog 11 1 Men foruten Faraos datter elsket kong Salomo mange fremmede kvinner: kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonierne og hetittene. 2 Det var kvinner fra de hedningefolkene som Herren hadde talt om på denne måten for Israels barn: "Dere skal ikke inngå ekteskap med dem, og det skal heller ikke de med dere. Sannelig, de vil bare vende deres hjerter til sine guder." Salomo holdt seg til dem i kjærlighet. 3 Han hadde sju hundre hustruer som var fyrstinner, og tre hundre medhustruer. Hans hustruer forvendte hans hjerte. 4 For da Salomo ble gammel, skjedde det at hans hustruer vendte hans hjerte bort til å følge andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært. 5 For Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskyelige avgud. 6 Salomo gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og han fulgte ikke Herren helt og fullt, slik hans far David hadde gjort. 7 Så bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs avskyelige avgud, på berget øst for Jerusalem, og for Molok, Ammonfolkets avskyelige avgud. 8 Han gjorde det samme for alle de fremmede hustruene sine, som brente røkelse og ofret til sine guder. 9 Da ble Herren vred på Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, Han som hadde vist Seg for ham to ganger. 10 Han hadde gitt ham et bud om dette, og sagt at han ikke skulle følge andre guder. Men han holdt seg ikke etter Herrens bud. 11 Derfor sa Herren til Salomo: "Fordi du har gjort dette, og du ikke har holdt Min pakt og Mine lover som Jeg bød deg, skal Jeg sannelig rive kongedømmet fra deg og gi det til din tjener. 12 Men for din far Davids skyld skal Jeg ikke gjøre det i din levetid. Jeg river det ut av din sønns hånd. 13 Men Jeg skal ikke rive hele kongedømmet bort. Jeg skal gi din sønn én stamme, for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, staden Jeg har utvalgt." 14 Herren reiste opp en motstander mot Salomo, edomitten Hadad. Han var av Edom-kongens ætt. 15 For da David var i Edom, skjedde det: Joab, øverstkommanderende for hæren, hadde dratt opp for å begrave de drepte, etter at han hadde drept alt av hannkjønn i Edom. 16 For Joab ble der i seks måneder sammen med hele Israel, helt til han hadde utryddet alt av hannkjønn i Edom. 17 Da flyktet Hadad for å dra til Egypt, han og noen edomitter fra hans fars tjenere, som var sammen med ham. Hadad var ennå en liten gutt. 18 Så brøt de opp fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til Farao, Egypts konge. Han gav ham et hus, sørget for livsopphold for ham og gav ham jord. 19 Hadad fant stor velvilje for Faraos øyne, så han gav ham sin egen hustrus søster til hustru, det vil si søsteren til dronning Takpenes. 20 Så fødte søsteren til Takpenes ham hans sønn Genubat, som Takpenes avvente i Faraos hus. Genubat ble i Faraos hus blant sønnene til Farao. 21 Da Hadad i Egypt fikk høre at David hvilte hos sine fedre, og at Joab, øverstkommanderende for hæren, var død, sa Hadad til Farao: "La meg fare, så jeg kan dra til mitt eget land." 22 Da sa Farao til ham: "Men hva er det du har manglet her hos meg, siden du så snart ønsker å dra til ditt eget land?" Så svarte han: "Ingenting, men la meg få reise likevel!" 23 Og Gud reiste opp en annen motstander mot ham, Reson, Eljadas sønn, som hadde flyktet fra sin herre, kong Hadadeser av Soba. 24 Han samlet noen menn rundt seg og ble fører for en røverflokk da David drepte dem. De drog til Damaskus og ble boende der, og de hersket i Damaskus. 25 Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, slik også Hadad gjorde ondt mot Israel. Han avskydde Israel og hersket over Syria. 26 Salomos tjener, Jeroboam, Nebats sønn, en efraimitt fra Sereda, gjorde også opprør mot kongen. Hans mor hette Serua og var enke. 27 Dette var det som fikk ham til å gjøre opprør mot kongen: Salomo hadde bygd Millo, han ville tette igjen revnen i muren rundt Davids, hans fars stad. 28 Mannen Jeroboam var en mektig kriger. Da Salomo så at den unge mannen var dyktig, gjorde han ham til oppsynsmann over hele arbeidsstyrken fra Josefs hus. 29 På den tiden da Jeroboam drog ut av Jerusalem, skjedde det at profeten Akia fra Sjilo møtte ham på veien. Han hadde kledd seg i en ny kappe, og de to var alene på marken. 30 Da tok Akia den nye kappen han hadde på seg, og rev den i tolv stykker. 31 Han sa til Jeroboam: "Ta ti stykker til deg selv, for så sier Herren, Israels Gud: "Se, Jeg river kongedømmet ut av Salomos hånd, og Jeg skal gi ti stammer til deg. 32 Men han skal få ha én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den staden Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel. 33 Det er fordi de har sviktet Meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kamosj, moabittenes gud, og Milkom, Ammonfolkets gud, og de ikke har vandret på Mine veier, så de gjorde det som er rett i Mine øyne og holdt Mine lover og Mine dommer, slik hans far David gjorde. 34 Men Jeg skal ikke ta hele riket ut av hans hånd, fordi Jeg gjorde ham til fyrste alle hans levedager for Min tjener Davids skyld, ham Jeg utvalgte fordi han holdt Mine bud og Mine lover. 35 Men Jeg skal ta riket ut av hånden på hans sønn og gi det til deg, ti stammer. 36 Hans sønn gir Jeg den ene stammen, for at det alltid skal brenne en lampe for Min tjener David for Mitt åsyn i Jerusalem, staden som Jeg har utvalgt til Meg selv, så Jeg kan la Mitt navn bo der. 37 Så vil Jeg ta deg, og du skal være konge over alt din sjel ønsker, og du skal bli konge over Israel. 38 Om du hører på alt det Jeg befaler deg, vandrer på Mine veier og gjør det som er rett i Mine øyne, holder Mine lover og Mine bud, slik Min tjener David gjorde, da skal det skje: Jeg skal være med deg og bygge et grunnfestet hus for deg, slik Jeg bygde for David, og Jeg skal gi Israel til deg. 39 Jeg skal ydmyke Davids ætt på grunn av dette, men ikke for alle dager."" 40 Derfor prøvde Salomo å drepe Jeroboam. Men Jeroboam brøt opp og flyktet til Egypt, til Sisak, Egypts konge, og han ble i Egypt til Salomo døde. 41 De andre gjerningene til Salomo, alt det han gjorde, og hans visdom, er ikke det skrevet ned i boken om Salomos gjerninger? 42 Den tiden Salomo var konge over hele Israel i Jerusalem, var førti år. 43 Så la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravet i sin far Davids stad. Hans sønn Rehabeam ble konge i hans sted. |