Første Kongebog 21 1 Etter denne begivenheten skjedde dette: Jisre'elitten Nabot hadde en vingård som lå i Jisre'el, ved siden av slottet til Akab, Samarias konge. 2 Så talte Akab til Nabot og sa: "Gi meg vingården din, så jeg kan få den til grønnsakhage. For den ligger nær, like ved siden av huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård i stedet for den. Eller hvis du synes godt om det, skal jeg gi deg det den er verd i penger." 3 Men Nabot sa til Akab: "Må Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min!" 4 Så gikk Akab inn i huset sitt, gretten og mismodig på grunn av svaret jisre'elitten Nabot hadde gitt ham. For han hadde sagt: "Jeg vil ikke gi deg fedrearven min." Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort. Og han ville ikke spise mat. 5 Men hans hustru Jesabel kom inn til ham, og hun sa til ham: "Hvorfor er du så gretten i din ånd at du ikke kan spise mat?" 6 Han sa til henne: "Fordi jeg talte med jisre'elitten Nabot og sa til ham: Gi meg vingården din for penger! Eller om du ønsker det, skal jeg gi deg en annen vingård i stedet for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min." 7 Da sa hans hustru Jesabel til ham: "Nå får du utøve kongemakt over Israel! Stå opp, spis mat og vær du bare frimodig i hjertet ditt. Jeg skal gi deg vingården til jisre'elitten Nabot." 8 Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans og sendte brevene til de eldste og til stormennene som bodde i byen sammen med Nabot. 9 I brevene skrev hun disse ordene: "Utrop en faste og la Nabot få sitte i høysetet blant folket. 10 La så to onde menn sitte overfor ham så de kan vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham, så han dør." 11 Mennene i byen hans, de eldste og stormennene som bodde i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sendt bud om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt til dem. 12 De utropte en faste og satte Nabot i høysetet blant folket. 13 To onde menn kom inn og satte seg overfor ham. Disse onde mennene vitnet mot ham, mot Nabot, foran folket og sa: "Nabot har spottet Gud og kongen." Da førte de ham utenfor byen og steinet ham til han døde. 14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: "Nabot er blitt steinet og er død." 15 Da Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa Jesabel til Akab: "Stå opp og ta vingården til jisre'elitten Nabot i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger, men han er død." 16 Da Akab hørte at Nabot var død, brøt Akab opp og gikk ned for å ta vingården til jisre'elitten Nabot i eie. 17 Da kom Herrens ord til tisjbitten Elia, og Han sa: 18 "Bryt opp og gå ned for å møte Akab, Israels konge, han som bor i Samaria. Der er han, i vingården til Nabot. Han har gått ned for å ta den i eie. 19 Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: Har du både myrdet og tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Så sier Herren: På det samme stedet hvor hundene slikket opp blodet etter Nabot, skal hundene også slikke opp blodet etter deg, ja sannelig, etter deg!" 20 Så sa Akab til Elia: "Har du funnet meg, du min fiende?" Han svarte: "Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne: 21 "Se, Jeg vil føre ulykke over deg. Dine etterkommere skal Jeg rydde bort, og fra Akab skal Jeg utrydde hver mann i Israel, både slave og fri. 22 Jeg skal gjøre med ditt hus som med Jeroboam, Nebats sønns hus, og som med Basja, Akias sønns hus, siden du egget vreden og fikk Israel til å synde." 23 Herren talte også om Jesabel og sa: "Hundene skal ete Jesabel ved muren til Jisre'el. 24 Hver den som tilhører Akab og som dør i byen, skal hundene ete, og fuglene under himmelen skal ete hver den som dør på marken." 25 Men det var ingen som Akab, han som solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, fordi hans hustru Jesabel egget ham til det. 26 Han gjorde mye som var en styggedom, ved at han fulgte avgudene, på samme måten som amorittene hadde gjort, dem Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt. 27 Men da Akab hørte disse ordene, flerret han klærne sine og tok sekkestrie rundt kroppen. Han fastet og lå i sekkestrie, og han gikk stille omkring. 28 Herrens ord kom til tisjbitten Elia, og Han sa: 29 "Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg for Meg, skal Jeg ikke la ulykken komme i hans dager. I hans sønns dager skal Jeg føre ulykken over hans hus." |