Første korinterbrev 3 1 Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. 2 Jeg gav dere melk og ikke fast føde. For dere var ennå ikke i stand til å ta imot den, og fremdeles er dere ikke i stand til det. 3 Dere er jo fortsatt kjødelige. For når det er misunnelse, strid og splittelse mellom dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis? 4 For når én sier: "Jeg hører til Paulus," og en annen: "Jeg hører til Apollos," er dere ikke da kjødelige? 5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Er vi ikke tjenere som dere kom til tro ved, og det ettersom Herren gav hver enkelt? 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. 7 Så er da den som planter, ingenting, heller ikke den som vanner, men Gud som gir vekst. 8 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. 9 For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åker, dere er Guds bygning. 10 Etter den Guds nåde som ble gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger på den. Men hver enkelt må se etter hvordan han bygger videre på den. 11 For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 12 Men om noen bygger på denne grunnvollen med gull, sølv, kostelige steiner, tre, høy eller halm, 13 skal den enkeltes arbeid bli åpenbart, for Dagen skal vise det, for den skal bli åpenbart med ild. Og ilden skal prøve den enkeltes arbeid og finne ut hvilken kvalitet det er av. 14 Hvis det verk han har bygd opp blir stående, skal han få lønn. 15 Hvis hans verk brenner opp, skal han lide tap. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild. 16 Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? 17 Hvis noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dere er dette templet. 18 Ingen må bedra seg selv! Hvis noen blant dere synes å være vis i denne tidsalder, må han bli en dåre, for at han kan bli vis. 19 For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres egen list, 20 og dessuten: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. 21 Derfor må ingen rose seg av mennesker. For alt er deres, 22 enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas eller verden eller liv eller død, enten det er det nåværende eller det som skal komme, alt er deres. 23 Men dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud. |