Første korinterbrev 8 1 Når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, så vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger. 2 Og hvis noen mener at han vet noe, så kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det. 3 Men hvis noen elsker Gud, så er han kjent av Ham. 4 Når det er spørsmål om å spise av kjøtt som er ofret til avguder, så vet vi altså at det ikke finnes noen avgud i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én. 5 For selv om det er noen som kalles guder, enten i himmelen eller på jorden, siden det er mange guder og mange herrer, 6 så er det likevel for oss bare én Gud, Faderen, og alle ting er av Ham, og vi er til for Ham. Og det er én Herre, Jesus Kristus, og alle ting er ved Ham, og vi lever ved Ham. 7 Men det er ikke alle som har denne kunnskapen. For noen, som i sin samvittighet er bundet til avguden, spiser ennå det som er ofret til en avgud. Og deres svake samvittighet blir besmittet. 8 Men mat forandrer ikke vår stilling for Gud. For om vi spiser eller ikke spiser, er vi verken bedre eller verre. 9 Men se til at denne friheten dere har, ikke på noen måte blir en snublestein for dem som er svake. 10 For hvis noen ser at dere som har kunnskap, spiser i et avgudstempel, vil ikke da samvittigheten til den som er svak, bli så styrket at han spiser av avgudsofrene? 11 Og skal din kunnskap føre til at den svake bror går fortapt, han som Kristus døde for? 12 Men når dere på denne måten synder mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus. 13 Hvis mat derfor fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, så jeg ikke fører min bror til fall. |