Første Mosebog 2 1 Slik ble himmelen og jorden og hele deres hær fullført. 2 På den sjuende dagen fullendte Gud Sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Han hadde gjort. 3 Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet. 4 Dette er historien om himmelen og jorden, da de ble skapt, på den dag da Herren Gud gjorde jorden og himmelen, 5 før det fantes noen busk på marken over hele jorden, og før det hadde grodd fram noen plante på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden. 6 Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate. 7 Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel. 8 Herren Gud plantet en hage mot øst i Eden, og der satte Han mennesket som Han hadde formet. 9 Herren Gud lot hvert tre som er en lyst å se på og godt å spise av, vokse opp fra jorden. Livets tre stod midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt. 10 Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer. 11 Navnet på den første er Pisjon. Det er den som omgir hele Havila-landet, der det er gull. 12 Og gullet i det landet er godt. Der er det også bdellium og onyks-steiner. 13 Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj. 14 Navnet på den tredje elven er Hiddekel. Det er den som renner øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat. 15 Så tok Herren Gud Adam og satte ham i Edens hage så han kunne dyrke den og ta vare på den. 16 Herren Gud bød Adam og sa: "Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, 17 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø." 18 Og Herren Gud sa: "Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som svarer til ham, vil Jeg gjøre for ham." 19 Av jorden hadde Gud formet hvert dyr på marken og hver fugl i luften. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og det Adam kalte hver levende skapning, det ble navnet den fikk. 20 Så gav Adam navn til alt feet, til fuglene i luften og hvert villdyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som svarte til ham. 21 Herren Gud lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov. Da tok Han ett av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt i stedet. 22 Det ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra Adam, bygde Han til en kvinne, og Han førte henne til Adam. 23 Da sa Adam: "Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, siden hun ble tatt av mannen." 24 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin hustru, og de skal være ett kjød. 25 Begge var nakne, både Adam og hans hustru, men de skammet seg ikke. |