Første Mosebog 3 1 Slangen var listigere enn noe annet dyr som Herren Gud hadde gjort på marken. Han sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?" 2 Men kvinnen svarte slangen: "Vi kan ete frukten av trærne i hagen, 3 men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, ellers skal dere dø." 4 Da sa slangen til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø. 5 For Gud vet at på den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt." 6 Da kvinnen så at treet var godt å ete av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var hos henne, og han åt. 7 Da ble øynene åpnet på dem begge, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil. 8 De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen. 9 Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: "Hvor er du?" 10 Han svarte: "Jeg hørte stemmen Din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg." 11 Da sa Han: "Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av det treet som Jeg forbød deg å ete av?" 12 Da sa Adam: "Kvinnen som Du gav meg til å være sammen med meg, hun gav meg av treet, og jeg åt." 13 Herren Gud sa til kvinnen: "Hva er det du har gjort?" Kvinnen sa: "Slangen forførte meg, og jeg åt." 14 Så sa Herren Gud til slangen: "Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt feet, og framfor hvert dyr på marken. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 15 Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl." 16 Til kvinnen sa Han: "Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor, i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg." 17 Til Adam sa Han: "Fordi du fulgte din hustrus røst og åt av treet som Jeg gav deg et bud om og sa: "Du skal ikke ete av det", så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager. 18 Torner og tistler skal den frambære for deg, og du skal ete av markens vekster. 19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake." 20 Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. 21 Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru, og Han kledde dem. 22 Så sa Herren Gud: "Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig." 23 Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av. 24 Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre. |