Første Mosebog 30 1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble Rakel misunnelig på sin søster, og hun sa til Jakob: "Gi meg barn, ellers dør jeg!" 2 Men da ble Jakobs vrede opptent mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted, Han som har holdt tilbake frukten fra ditt morsliv?" 3 Da sa hun: "Her er min trellkvinne Bilha. Gå inn til henne, så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne." 4 Så gav hun ham sin tjenestepike Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 5 Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn. 6 Da sa Rakel: "Gud har avsagt dom for meg. Han har også hørt min røst og gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham med navnet Dan. 7 Rakels tjenestekvinne Bilha ble igjen med barn og fødte Jakob en sønn til. 8 Rakel sa: "Guds kamper har jeg kjempet med min søster, og sannelig har jeg fått overmakten." Så kalte hun ham med navnet Naftali. 9 Da Lea så at hun hadde sluttet å føde barn, tok hun sin tjenestepike Silpa og gav henne til Jakob som hustru. 10 Leas tjenestepike Silpa fødte Jakob en sønn. 11 Da sa Lea: "En skare kommer!" Så kalte hun ham med navnet Gad. 12 Leas tjenestepike Silpa fødte Jakob enda en sønn. 13 Da sa Lea: "Salig er jeg, for døtrene vil prise meg salig." Så kalte hun ham med navnet Asjer. 14 I hvetehøstens dager gikk Ruben ut og fant alruner på marken, og han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: "Jeg ber deg, gi meg noen av alrunene til din sønn!" 15 Men hun sa til henne: "Er det for lite at du har tatt fra meg min mann? Vil du også ta fra meg alrunene til min sønn?" Rakel sa: "Da skal han ligge med deg i natt i bytte for alrunene til din sønn." 16 Da Jakob kom inn fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: "Du må komme inn til meg, for jeg har sannelig betalt for deg med alrunene til min sønn." Og han lå hos henne den natten. 17 Gud lyttet til Lea, og hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn. 18 Lea sa: "Gud har gitt meg lønn, fordi jeg gav tjenestepiken min til min mann." Så kalte hun ham med navnet Jissakar. 19 Så ble Lea med barn en gang til og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Lea sa: "Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner." Så kalte hun ham med navnet Sebulon. 21 Senere fødte hun en datter og kalte henne med navnet Dina. 22 Så husket Gud på Rakel, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 23 Hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: "Gud har tatt bort min vanære." 24 Så kalte hun ham med navnet Josef og sa: "Herren skal gi meg enda en sønn." 25 Det skjedde da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: "Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt land. 26 Gi meg mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra! For du vet hvordan jeg har tjent deg." 27 Laban sa til ham: "Om jeg bare kan finne nåde for dine øyne! For jeg har fått et overnaturlig varsel om at Herren har velsignet meg for din skyld." 28 Så sa han: "Fastsett hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det." 29 Da sa Jakob til ham: "Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med buskapen din hos meg. 30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til et stort antall. Herren har velsignet deg hvor jeg enn gikk. Men nå, når skal jeg også få sørge for mitt eget hus?" 31 Da sa han: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre det for meg som jeg nå foreslår, skal jeg fortsette å gjete og vokte småfeet ditt: 32 La meg gå gjennom alt småfeet ditt i dag! Så vil jeg ta ut alle sauene som er spraglete og flekkete, og alle de svarte blant lammene og de flekkete og spraglete blant geitene. Disse skal være min lønn. 33 Slik skal min rettferdighet vitne for meg i tiden heretter, når du kommer for å se til lønnen min: Hver den som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og svart blant lammene, er stjålet, hvis den er hos meg." 34 Laban sa: "Ja, la det være som du sier!" 35 Den dagen tok han ut de bukkene som var stripete og flekkete, alle geitene som var spraglete og flekkete, hvert dyr som hadde litt hvitt på seg, og alle de svarte blant lammene, og gav dem i hendene på sine sønner. 36 Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av småfeet til Laban. 37 Jakob tok noen kjepper av grønn poppel og av mandel og lønnetre. Han skavet av noen hvite striper på dem og fikk fram det hvite som var i kjeppene. 38 Kjeppene han hadde skavet, satte han foran småfeet i rennene, i vanntrauene der småfeet kom for å drikke, så de skulle bli drektige når de kom for å drikke. 39 Småfeet ble drektig foran kjeppene, og småfeet fikk stripet, spraglet og flekket avkom. 40 Så skilte Jakob ut lammene og fikk småfeet til å vende seg mot de stripete og mot alle de svarte blant småfeet til Laban. Men sine egne flokker holdt han for seg selv, og han førte dem ikke sammen med Labans småfe. 41 Det skjedde hver gang de kraftigste blant småfeet ble drektige, at Jakob satte kjeppene foran øynene på småfeet i rennene, så de kunne bli drektige blant kjeppene. 42 Men når småfeet var svakt, satte han dem ikke opp. Dermed fikk Laban de svake dyrene, og Jakob de sterke. 43 På den måten ble mannen over all måte velstående, og han hadde store flokker med småfe, tjenestepiker og tjenere og kameler og esler. |