Første Mosebog 39 1 Josef var blitt tatt med ned til Egypt, og Potifar kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med ned dit. Potifar var Faraos hoffmann, en egypter. Han var også øverstkommanderende for livvakten. 2 Herren var med Josef, og han ble en mann som hadde framgang. Han var i huset til sin herre egypteren. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot det lykkes, alt det han hadde hånd om. 4 Derfor fant Josef velvilje i hans øyne, og han gikk ham til hånde. Så gjorde han Josef til tilsynsmann over hele sitt hus. Alt han eide, lot han ham få hånd om. 5 Slik ble det at fra den tiden han gjorde ham til tilsynsmann over hele sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde i huset og på marken. 6 Slik overlot han alt han eide i Josefs hånd. Selv fulgte han ikke med på noe, bortsett fra brødet han spiste. Josef var vakker av skikkelse og utseende. 7 Etter alt dette skjedde det at hans herres hustru rettet sine øyne mot Josef, og hun sa: "Ligg med meg!" 8 Men han avslo og sa til sin herres hustru: "Se, min herre følger ikke med på noe i huset, og alt han eier har han latt meg ta hånd om. 9 Det er ingen som er større enn meg i dette huset. Han har ikke forbeholdt noe for seg selv, bortsett fra deg, for du er hans hustru. Hvordan kan jeg da gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?" 10 Og slik gikk det til at hun talte til Josef dag etter dag, men han lydde henne ikke, så han lå med henne eller var sammen med henne. 11 Men så skjedde det en gang at Josef gikk inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av mennene i huset var inne. 12 Da grep hun tak i kappen hans og sa: "Ligg med meg!" Men han lot kappen sin bli igjen i hånden hennes, flyktet av sted og for ut. 13 Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og flyktet ut, 14 ropte hun på mennene i huset, og hun talte til dem og sa: "Se, han har ført til oss en hebreer for å vanære oss. Han kom inn for å ligge med meg, og jeg ropte med høy røst. 15 Det skjedde da han hørte at jeg hevet røsten og ropte, at han lot kappen sin være igjen hos meg, og så flyktet han av sted og for ut av huset." 16 Så tok hun vare på kappen hans til hans herre kom hjem. 17 Så talte hun med de samme ordene til ham, og sa: "Den hebraiske tjeneren som du har ført til oss, kom inn til meg for å vanære meg. 18 Det skjedde da jeg hevet røsten og ropte, at han lot kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut av huset." 19 Slik gikk det til at hans herre fikk høre hva hans hustru fortalte ham da hun sa: "Dette gjorde din tjener med meg." Da ble hans vrede opptent, 20 og Josefs herre grep Josef og satte ham i fengslet, et sted der kongens fanger ble holdt fanget. Og han ble der i fengslet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne velvilje i fangevokterens øyne. 22 Fangevokteren lot Josef ta hånd om alle fangene som var i fengslet. Uansett hva de gjorde der, så ble det gjort under hans ansvar. 23 Fangevokteren så ikke etter noe som Josef hadde fått hånd om, for Herren var med ham. Uansett hva han gjorde, lot Herren det lykkes. |