Første Mosebog 50 1 Da bøyde Josef seg over sin fars ansikt, og han gråt over ham og kysset ham. 2 Josef bød tjenerne sine, de som var leger, å balsamere hans far. Så balsamerte legene Israel. 3 Førti dager gikk med til det, for så lang tid går med til dem som skal balsameres. Egypterne gråt over ham i sytti dager. 4 Da sørgedagene hans var over, talte Josef til Faraos husfolk og sa: "Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så tal når Farao hører på, og si: 5 Min far fikk meg til å sverge, og han sa: "Se, jeg skal snart dø. I graven jeg fikk gravd for meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg." Jeg ber deg, la meg derfor dra opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake." 6 Farao sa: "Dra opp og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge." 7 Så drog Josef opp for å begrave sin far. Sammen med ham drog alle tjenerne til Farao, de eldste i hans hus og alle de eldste i landet Egypt, 8 sammen med hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare de små barna, småfeet og storfeet deres lot de bli igjen i landet Gosen. 9 Sammen med ham drog både vogner og hestfolk, og de var et meget stort reisefølge. 10 Så kom de til Goren-Ha'atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og verdig dødsklage. Han holdt sørgehøytid i sju dager over sin far. 11 Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Ha'atad, sa de: "Det er en meget dyp sorg som har rammet egypterne." Derfor kalte de stedet med navnet Abel-Misrajim, som ligger på andre siden av Jordan. 12 Så gjorde hans sønner slik han hadde befalt dem å gjøre med ham. 13 Hans sønner førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-jordet, utenfor Mamre, stedet Abraham kjøpte sammen med jordstykket fra hetitten Efron, for å ha en eiendom til gravsted. 14 Etter at han hadde begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, både han, hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far. 15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: "Kanskje Josef vil hate oss og til fulle gjengjelde alt det onde vi gjorde mot ham." 16 Så sendte de bud til Josef og sa: "Før din far døde, bød han og sa: 17 Så skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd. For de gjorde ondt mot deg. Nå ber vi at du skal tilgi overtredelsen som er gjort av tjenerne til din fars Gud." Josef gråt da de talte til ham. 18 Så kom også hans brødre og falt ned for hans ansikt, og de sa: "Se, vi er dine tjenere." 19 Josef sa til dem: "Frykt ikke, for er vel jeg i Guds sted? 20 Men dere, dere tenkte ut ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for å gjøre det som det er i dag, og å berge livet til mange mennesker. 21 Derfor skal dere ikke frykte. Jeg skal sørge for dere og deres barn." Og han trøstet dem og talte vennlig til dem. 22 Så bodde Josef i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde i hundre og ti år. 23 Josef så Efraims barn helt til tredje ledd. Barna til Makir, Manasses sønn, ble også oppfostret på Josefs knær. 24 Josef sa til sine brødre: "Jeg skal dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet, til det landet Han tilsverget Abraham, Isak og Jakob." 25 Så fikk Josef Israels barn til å sverge og sa: "Gud skal sannelig se til dere, og dere skal føre mine bein opp herfra." 26 Så døde Josef, og han var hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt. |