Anden Kongebog 4 1 En kvinne som var hustru til en av profetdisiplene, ropte til Elisja og sa: "Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer pengeutlåneren for å ta mine to sønner som sine slaver." 2 Da sa Elisja til henne: "Hva skal jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?" Hun sa: "Din tjenerinne har ikke annet enn en krukke med olje i huset." 3 Da sa han: "Gå og lån kar fra hele nabolaget, fra alle naboene dine, tomme kar. Du må bare ikke samle for få. 4 Når du har kommet inn, skal du stenge døren etter deg og dine sønner. Så skal du helle den i alle disse karene, og sett de fulle karene til side etter hvert!" 5 Så gikk hun fra ham og stengte døren etter seg og sine sønner, de som hentet karene til henne. Og hun helte den opp. 6 Da karene var fylt, skjedde det at hun sa til sin sønn: "Gi meg enda et kar!" Han svarte henne: "Det er ikke flere kar." Da stanset oljen å renne. 7 Så kom hun og fortalte dette til denne Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen, og betal gjelden din, og du og dine sønner skal leve av overfloden." 8 En dag skjedde det at Elisja drog til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun overtalte ham til å spise litt brød. Det ble slik når han senere drog forbi, at han kom innom der for å spise brød. 9 Hun sa til sin ektemann: "Se nå, jeg vet at han er en hellig Guds mann, han som stadig kommer innom oss. 10 La oss lage et lite rom ovenpå på muren. La oss sette inn en seng til ham der, og et bord, en stol og en lampeholder. Da skal det være slik at hver gang han kommer til oss, kan han ta inn der." 11 En dag skjedde det at han kom dit, og han tok inn i rommet ovenpå og la seg der. 12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: "Rop på denne sjunamitt-kvinnen!" Da han hadde ropt på henne, kom hun og stilte seg foran ham. 13 Han sa til ham: "Si nå til henne: Se, du har gjort deg umak for oss med all din omsorg. Hva kan jeg gjøre for deg? Vil du jeg skal tale til kongen på dine vegne eller til øverstkommanderende for hæren?" Hun svarte: "Jeg bor jo blant mitt eget folk." 14 Så sa han: "Hva er det da som kan gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har sannelig ingen sønn, og hennes mann er gammel." 15 Da sa han: "Kall på henne!" Da han hadde ropt på henne, kom hun og stilte seg i døråpningen. 16 Så sa han: "På denne tiden neste år skal du omfavne en sønn." Hun sa: "Nei, min herre, du Guds mann, du må ikke lyve for din tjenerinne!" 17 Men kvinnen ble med barn, og hun fødte en sønn da den fastsatte tiden var kommet, den Elisja hadde sagt til henne. 18 Barnet vokste opp. En dag skjedde det at han gikk ut til sin far og til høstarbeiderne. 19 Han sa til sin far: "Hodet mitt! Hodet mitt!" Da sa han til den unge tjeneren: "Bær ham til hans mor!" 20 Han tok ham med til hans mor, og han satt på knærne hennes til midt på dagen, men da døde han. 21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket igjen for ham og gikk ut. 22 Så kalte hun på sin mann og sa: "Jeg ber deg, send en av de unge mennene og en av eselhoppene, så jeg kan skynde meg til den Guds mann og komme tilbake igjen." 23 Så sa han: "Hvorfor skal du dra til ham i dag? Det er jo verken nymåne eller sabbat." Men hun hilste bare: "Fred!" 24 Så salte hun på eselhoppen og sa til den unge tjeneren sin: "Driv eselet framover! Du må ikke stanse meg mens jeg rir uten at jeg sier fra om det." 25 Så drog hun av sted og nådde fram til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne langt borte, skjedde det at han sa til sin tjener Gehasi: "Se, denne sjunamitt-kvinnen! 26 Løp bort og møt henne, og si til henne: Har du fred? Har din mann fred? Har gutten fred?" Hun svarte bare: "Fred." 27 Men da hun kom fram til Guds mann på høyden, omfavnet hun føttene hans, og Gehasi kom da bort for å få henne bort. Men Guds mann sa: "La henne være! For hennes sjel er dypt bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg." 28 Så sa hun: "Bad jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre meg?" 29 Da sa han til Gehasi: "Bind opp om deg, ta staven min i hånden og gå av sted! Hvis du møter noen mann, skal du ikke hilse på ham. Hvis en mann hilser på deg, skal du ikke svare ham. Men du skal gå og legge staven min på ansiktet til gutten." 30 Moren til gutten sa: "Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg." Da stod han opp og fulgte med henne. 31 Gehasi drog i forveien for dem. Han la staven på ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd eller noe tegn på at han oppfattet noe. Derfor drog han tilbake for å møte ham, og han talte til ham og sa: "Gutten er ikke våken." 32 Elisja kom så inn i huset, og se, gutten lå død og utstrakt på sengen hans. 33 Så gikk han inn, lukket døren etter dem og bad til Herren. 34 Han steg opp og la seg over gutten. Han la munnen sin mot munnen hans, øynene sine mot øynene hans, og hendene sine mot hendene hans. Han strakte seg ut over gutten, og guttens legeme ble varmt. 35 Så kom han ned og gikk fram og tilbake i huset. Og han gikk opp og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og gutten åpnet øynene. 36 Han kalte Gehasi til seg og sa: "Rop på denne sjunamitt-kvinnen!" Så ropte han på henne. Da hun kom inn til ham, sa han: "Ta sønnen din!" 37 Så gikk hun inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut. 38 Elisja vendte tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: "Sett på en stor gryte og kok stuing til profetdisiplene!" 39 Da gikk en av dem ut på marken for å samle urter. Han fant en vill slyngplante og samlet kappen full av ville belger. Så kom han og kuttet dem opp i gryten med stuing, selv om de ikke visste hva det var. 40 Så øste de den opp så mennene kunne få spise. Men da de begynte å spise av stuingen, skjedde det at de ropte og sa: "Guds mann, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise av den. 41 Da sa han: "Så kom med litt mel!" Han drysset det opp i gryten og sa: "Øs det opp til folket, så de kan få spise." Da fantes det ikke lenger noe farlig i gryten. 42 Så kom en mann fra Ba'al-Sjalisja. I knyttet sitt hadde han med brød bakt av førstegrøden, tjue byggbrød og nymodent korn til Guds mann. Han sa: "Gi det til folket, så de kan få spise." 43 Men tjeneren hans sa: "Hva? Skal jeg sette dette fram rett foran hundre menn?" Da sa han igjen: "Gi det til folket, så de kan få spise. For så sier Herren: De skal spise og få til overs." 44 Så satte han det fram for dem, og de spiste og fikk også til overs, etter Herrens ord. |