Andet korinterbrev 10 1 Men jeg selv, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet - jeg som er så ydmyk blant dere ansikt til ansikt, men som er så frimodig overfor dere når jeg er fraværende. 2 Men jeg ber dere om at jeg, når jeg er hos dere, må slippe å opptre djervt. For jeg har til hensikt å vise min fasthet og frimodighet overfor noen, de som tror om oss at vi vandrer etter kjødet. 3 For selv om vi ferdes i kjødet, så fører vi ikke kamp etter kjødet. 4 For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk; 5 med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 6 og være ferdige til å straffe all ulydighet når lydigheten deres er oppfylt. 7 Ser dere bare på det ytre? Hvis noen har fått visshet i sitt indre om at han tilhører Kristus, så må han på ny gjøre dette klart for seg: På samme måte som han tilhører Kristus, tilhører også vi Kristus. 8 For selv om jeg ville rose meg enda mer av vår myndighet, som Herren gav oss for å bygge opp, og ikke for å ødelegge dere, skal jeg ikke bli til skamme, 9 så det ikke skal se ut som jeg skremmer dere med brevene mine. 10 "For brevene hans," sier de, "er myndige og strenge, men når han kommer legemlig, er han svak, og hans tale er ynkelig." 11 Den som taler på denne måten, må forstå at slik vi er i de ord som står i brevene når vi er fraværende, slik skal vi også være i gjerning når vi er til stede. 12 For vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med dem som anbefaler seg selv. Men de som måler seg selv etter seg selv, og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise. 13 Vi vil ikke rose oss i det vide og brede, men bare innenfor grensene av det området som Gud har utpekt for oss, et område som også omfatter dere. 14 For vi forstrekker oss ikke, som om vår myndighet ikke rakk til dere, for også til dere kom vi med Kristi evangelium. 15 Vi roser oss ikke av noe som ligger utenfor våre grenser, det vil si at vi ikke roser oss av andre menneskers arbeid. Men vi har det håp at etter hvert som troen deres vokser, skal virkefeltet vårt bli vidt utvidet ved dere, 16 slik at vi kan forkynne evangeliet i de områdene som er bortenfor dere, uten å rose oss av det som er oppnådd innenfor en annens arbeidsområde. 17 Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren. 18 For det er ikke den som anbefaler seg selv, som blir godkjent, men den Herren anbefaler. |