Anden Mosebog 18 1 Jetro, presten i Midjan, Moses' svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for Sitt folk Israel, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt. 2 Da tok Jetro, Moses' svigerfar, med seg Sippora, Moses' hustru, som Moses hadde sendt tilbake. 3 Han tok også med seg de to sønnene hennes. Den ene hette Gersjom - for Moses hadde sagt: "Jeg har vært innflytter i et fremmed land" -, 4 og den andre hette Elieser - for han sa: "Min fars Gud var min hjelp, og fridde meg ut fra Faraos sverd." 5 Sammen med sønnene og hustruen til Moses, kom Jetro, Moses' svigerfar, til ham i ørkenen, der han hadde slått leir ved Guds fjell. 6 Han hadde sagt til Moses: "Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din hustru og de to sønnene hennes sammen med henne." 7 Så gikk Moses ut for å møte sin svigerfar, og han falt på kne og kysset ham. De spurte hverandre om de hadde fred, og de gikk inn i teltet. 8 Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og om alt strevet de hadde hatt på veien, og hvordan Herren hadde fridd dem ut. 9 Jetro gledet seg over alt det gode Herren hadde gjort for Israel, da Han hadde fridd dem ut av egypternes hånd. 10 Jetro sa: "Lovet være Herren, som har fridd dere ut fra egypternes hånd og fra Faraos hånd, og som har fridd folket ut fra å være under egypternes hånd. 11 Nå innser jeg at Herren er større enn alle guder, nettopp på det området hvor de var hovmodige." 12 Så tok Jetro, Moses' svigerfar, brennoffer og slaktoffer for å ofre dem til Gud. Aron kom med alle de eldste i Israel for å holde måltid sammen med Moses' svigerfar for Guds åsyn. 13 Det skjedde neste dag at Moses satt for å skifte rett for folket. Folket stod foran Moses fra morgen til kveld. 14 Da Moses' svigerfar så alt han gjorde for folket, sa han: "Hva er det du gjør for folket? Hvorfor sitter du der alene, mens alt folket står foran deg fra morgen til kveld?" 15 Moses sa til sin svigerfar: "Fordi folket kommer til meg for å rådspørre Gud. 16 Når de har en vanskelig sak, kommer de til meg, for at jeg skal dømme mellom den ene og den andre. Og jeg gjør kjent Guds bud og Hans lover." 17 Da sa Moses' svigerfar til ham: "Det du gjør, er ikke bra. 18 Både du og dette folket som er sammen med deg, kommer til å bli helt utslitt. For dette er altfor tungt for deg. Du klarer ikke å gjøre det alene. 19 Hør nå på hva jeg sier: Jeg skal gi deg råd, og Gud skal være med deg. Tre fram for Gud på folkets vegne, så du kan føre sakene fram for Gud. 20 Du skal gi dem innføring i budene og lovene, og lære dem veien de må vandre, og arbeidet de må gjøre. 21 Så skal du se deg ut noen dyktige menn blant alt folket, noen som frykter Gud, sannferdige menn som hater grådighet. Disse skal du sette over dem som ledere over tusen, ledere over hundre, ledere over femti og ledere over ti. 22 Disse skal avsi dommer for folket hele tiden. Da skal det bli slik at de kommer til deg med alle de store sakene, men i alle de små sakene skal de selv dømme. Da vil det bli lettere for deg, for de skal bære byrden sammen med deg. 23 Hvis du gjør dette - og Gud befaler deg å gjøre det -, da skal du klare å holde ut, og alt dette folket kan da komme hjem i fred." 24 Moses hørte på hva svigefaren sa, og gjorde alt det han hadde sagt. 25 Moses valgte ut dyktige menn fra hele Israel og gjorde dem til overhoder for folket, ledere over tusen, ledere over hundre, ledere over femti og ledere over ti. 26 Så avsa de dommer for folket hele tiden. De vanskelige sakene overlot de til Moses, men selv dømte de i alle de små sakene. 27 Så lot Moses svigerfaren fare, og han drog tilbake til sitt eget land. |