Andet Peters brev 2 1 Men det stod også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse. 2 Og mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet. 3 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke. 4 For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen, 5 og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, én av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden, 6 og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig, 7 og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel - 8 for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger - 9 like så sant vet Herren hvordan Han skal utfri de gudfryktige fra fristelser og holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag, 10 og aller mest dem som vandrer etter kjødet i urenhetens lyst, og som forakter myndighet. De er overmodige og egenrådige. De er ikke redde for å spotte de høye makter, 11 mens engler, som er større i styrke og makt, ikke kommer med noen spottende anklage mot dem overfor Herren. 12 Men disse menneskene ligner ufornuftige villdyr som er født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse, 13 de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere. 14 Deres øyne er fulle av skjøgen, og de kan ikke opphøre med å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn. 15 De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn. 16 Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap. 17 Disse er brønner uten vann, skyer som drives av sted av stormen. Det dype bekmørke holdes av for dem til evig tid. 18 For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjødets lyst og ved tøylesløshet narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse. 19 Mens de lover dem frihet, er de selv treller under fordervelsen. For det en ligger under for, det er en også trell under. 20 For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første. 21 For det hadde vært bedre for dem om de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn å ha kjent den for så å vende seg bort fra det hellige budet som ble overgitt til dem. 22 Men det har gått med dem som det heter i det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Et nyvasket svin velter seg i gjørmen. |