Anden Samuelsbog 5 1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: "Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt. 2 Også i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være fyrsten over Israel." 3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn. De salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han var konge i førti år. 5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda. 6 Kongen og mennene hans drog til Jerusalem og gikk imot jebusittene, dem som bodde i landet. De talte til David og sa: "Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort." For de sa: "David kan ikke komme inn her." 7 Likevel inntok David Sions borg, det er Davids stad. 8 På den dagen sa David: "Hvem som helst kan klatre opp langs veien og følge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, de som David hater i sin sjel." Derfor sa de: "Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset." 9 Så tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids stad. David bygde hele veien omkring fra Millo og innover. 10 David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 11 Deretter sendte Hiram, kongen av Tyrus, budbærere til David, sammen med sedertrær, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David. 12 Da forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphøyd kongedømmet Sitt for Sitt folk Israels skyld. 13 Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem. Også flere sønner og døtre ble født til David. 14 Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo, 15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia, 16 Elisjama, Eljada og Elifelet. 17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, drog alle filisterne ut for å lete etter David. David fikk høre om det og drog ned til borgen. 18 Filisterne drog også av sted og spredte seg i flere flokker i Refa'im-dalen. 19 Da spurte David Herren om råd og sa: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for Jeg skal sannelig overgi filisterne i din hånd." 20 Så drog David til Ba'al-Perasim, og der slo David dem. Han sa: "Herren har brutt igjennom fiendene mine rett foran meg, slik som vann som fosser gjennom." Derfor kalte han dette stedet Ba'al-Perasim. 21 Der forlot de gudebildene sine, og David og hans menn bar dem bort. 22 Så drog filisterne opp enda en gang og spredte seg flokkvis utover i Refa'im-dalen. 23 Derfor spurte David Herren om råd, og Han sa: "Du skal ikke dra dit opp. Gå rundt på baksiden av dem, og kom mot dem rett foran morbærtrærne. 24 Når du hører lyden av noen som marsjerer over toppene på morbærtrærne, da skal du rykke hurtig fram. For da skal Herren dra ut foran deg for å slå hærstyrken til filisterne." 25 David gjorde som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne ned helt fra Geba og så langt fram som til Geser. |