Tredje Mosebog 26 1 Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise dere noe utskåret bilde eller noen steinstøtte, ikke sette opp noe steinbilde i deres land, så dere faller ned for det. For Jeg er Herren deres Gud. 2 Dere skal holde Mine sabbater og vise ærefrykt for Min helligdom. Jeg er Herren. 3 Hvis dere følger Mine lover og tar dere i vare og holder Mine bud, 4 da skal Jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og trærne på marken skal gi sin frukt. 5 For dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare helt til såtiden. Dere skal få ete deres brød og mettes. Dere skal bo trygt i deres land. 6 Jeg vil gi fred i landet, og dere kan legge dere til hvile uten at noen skremmer dere. Jeg vil drive de stygge villdyrene bort fra landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land. 7 Dere skal jage deres fiender på flukt, og rett foran deres ansikt skal de falle for sverdet. 8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre av dere skal jage ti tusen på flukt. Rett foran deres ansikt skal deres fiender falle for sverdet. 9 For Jeg vil vende Mitt åsyn til dere og gjøre dere fruktbare, gjøre dere tallrike og stadfeste Min pakt med dere. 10 Dere skal spise av den gamle avlingen helt til dere må bære den ut for å få plass til den nye. 11 Jeg vil sette Mitt tabernakel midt iblant dere, og Min sjel skal ikke ha avsky for dere. 12 Jeg vil vandre midt blant dere, og Jeg skal være deres Gud, og dere skal være Mitt folk. 13 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, så dere ikke skulle være deres slaver. Båndene på deres åk har Jeg brutt i stykker og latt dere gå rakrygget. 14 Men hvis dere ikke lyder Meg og ikke gjør etter alle disse budene, 15 og hvis dere forkaster Mine lover, eller deres sjel avskyr Mine dommer, så dere ikke gjør etter alle Mine bud, men bryter Min pakt, 16 da skal Jeg gjøre dette med dere: Jeg vil la angst komme over dere, tærende sykdom og feber, så øynene slokner og sjelen tynes ut. Forgjeves skal dere så deres såkorn, for det etes opp av deres fiender. 17 Jeg vil vende Mitt ansikt imot dere, og dere skal bli slått av deres fiender. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv når ingen forfølger dere. 18 Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, da vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder. 19 Jeg vil bryte i stykker stoltheten over deres egen styrke. Himmelen over dere gjør Jeg som jern og jorden under dere som bronse. 20 Forgjeves skal dere øde deres kraft, for deres land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 21 Hvis dere stadig går Meg imot og ikke er villige til å lyde Meg, da skal Jeg legge sju ganger flere plager på dere for deres synder. 22 Jeg skal sende ville dyr inn blant dere, og de skal røve fra dere barna deres, ødelegge buskapen deres og gjøre dere få. Og landeveiene skal legges øde hos dere. 23 Hvis dere ikke ved alt dette lar dere tukte av Meg, men stadig går Meg imot, 24 da skal Jeg, ja, Jeg skal gå dere imot, og Jeg skal slå dere sju ganger mer for deres synder. 25 Jeg skal føre sverd imot dere, et sverd som skal utføre hevnen for pakten. Når dere er samlet i deres byer, skal Jeg sende pest iblant dere. Og dere skal bli overgitt i fiendens hånd. 26 Når Jeg ødelegger brødforsyningen, skal ti kvinner bake brød for dere i én ovn, og de skal hente brødet tilbake til dere etter vekt, og dere skal ete det uten å bli mette. 27 Hvis dere etter alt dette ikke lyder Meg, men stadig går Meg imot, 28 da skal Jeg gå dere imot i harme. Og Jeg, ja, Jeg skal tukte dere sju ganger mer for deres synder. 29 Dere kommer til å ete kjøttet av deres sønner, og kjøttet av deres døtre må dere ete. 30 Jeg skal ødelegge deres offerhauger, hogge ned deres røkelsesaltere, og de døde hos dere skal Jeg kaste på de døde. Og Min sjel skal ha avsky for dere. 31 Jeg skal legge deres byer i ruiner og legge deres helligdommer øde. Og Jeg vil ikke kjenne deres velbehagelige dufter. 32 Jeg skal legge landet øde, så deres fiender som bor der skal forskrekkes over det. 33 Jeg skal spre dere blant hedningefolkene og komme etter dere med draget sverd. Deres land skal bli øde, og deres byer skal bli ruiner. 34 Da skal landet nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Landet skal hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, siden det ikke fikk hvile på deres sabbater, da dere bodde der. 36 Den av dere som blir tilbake, skal Jeg gi frykt i hjertet, der i deres fienders land. Selv lyden av raslende løv skal drive dem på flukt. De skal flykte som når en flykter fra sverdet, og de skal falle, enda ingen forfølger dem. 37 De skal snuble over hverandre, slik en kan snuble for sverdets egg, enda ingen forfølger dem. Dere skal ikke klare å bli stående for deres fienders ansikt. 38 Dere skal gå fortapt blant hedningefolkene, og deres fienders land skal fortære dere. 39 De av dere som blir tilbake, skal råtne i sine egne misgjerninger der i deres fienders land. Også på grunn av sine fedres misgjerninger, som henger ved dem, skal de råtne bort. 40 Men dersom de bekjenner sine misgjerninger og sine fedres misgjerninger, sammen med den utroskap de har vist Meg, og bekjenner at de også har stått Meg imot 41 - derfor stod også Jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land -, slik at deres uomskårne hjerter blir ydmyket og de erkjenner sin skyld, 42 da skal Jeg minnes Min pakt med Jakob, og Min pakt med Isak, og Min pakt med Abraham skal Jeg minnes. Også landet skal Jeg minnes. 43 Men først skal landet ligge forlatt av dem, og det skal få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal erkjenne sin skyld, fordi, ja fordi de forkastet Mine dommer, og deres sjel hadde avsky for Mine lover. 44 Men til tross for alt dette, mens de er der i sine fienders land, skal Jeg ikke forkaste dem og ikke ha avsky for dem, så Jeg gjør ende på dem og bryter Min pakt med dem. For Jeg er Herren deres Gud. 45 Men for deres skyld skal Jeg minnes pakten med deres forfedre, som Jeg førte ut av landet Egypt rett foran øynene på hedningefolkene, for at Jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren." 46 Dette er de ordningene, de dommene og de lovene som Herren fastsatte mellom Seg Selv og Israels barn på Sinai-fjellet, ved Moses' hånd. |