Åbenbaringen 10 1 Jeg så enda en annen mektig engel som kom ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Og en regnbue var over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler. 2 Han hadde en liten, åpnet bok i hånden sin. Og han satte den høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden, 3 og så ropte han med høy røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine røster. 4 Da de sju tordener hadde talt med sine røster, skulle jeg til å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: "Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke!" 5 Engelen som jeg så stå på havet og på landjorden, løftet hånden sin mot himmelen 6 og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte himmelen og alt det som er i den, jorden og alt det som er på den, og havet og alt det som er i det, og sa at det ikke lenger skulle være noen tid. 7 Men i de dager, når den sjuende engelen gir lyd fra seg, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullendt, slik som Han forkynte for Sine tjenere profetene. 8 Røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: "Gå, ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på landjorden." 9 Så gikk jeg til engelen og sa til ham: "Gi meg den lille boken!" Og han sa til meg: "Ta og et den! Og den skal gi bitter smerte i din mage, men den skal være søt som honning i din munn." 10 Så tok jeg den lille boken ut av engelens hånd og åt den. Og den var søt som honning i min munn, men da jeg hadde ett den, fikk min mage bitter smerte. 11 Og han sier til meg: "Du må igjen profetere om mange folk, folkeslag, tungemål og konger." |