Amos bog 7 1 Dette viste Herren Gud meg: Se, Han formet gresshoppesvermer ved begynnelsen av det sene gresset. Sannelig, det var den spede veksten etter kongens slått. 2 Da de var ferdige med å ete opp alt som vokste i landet, sa Jeg: Herre Gud, jeg ber Deg, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten! 3 Så angret Herren dette. "Det skal ikke skje," sa Herren. 4 Så viste Herren Gud meg dette: Se, Herren Gud kalte til dom ved ilden, og den fortærte det store vanndypet, og den var i ferd med å fortære arvedelen. 5 Da sa jeg: "Herre Gud, jeg ber Deg, hold opp! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten!" 6 Så angret Herren dette. "Heller ikke dette skal skje," sa Herren Gud. 7 Så viste Han meg dette: Se, Herren stod på en mur laget etter loddsnoren, med en loddsnor i hånden. 8 Herren sa til meg: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "En loddsnor". Da sa Herren: "Se, Jeg senker en loddsnor midt ned iblant Mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger bære over med ham. 9 Isaks offerhauger skal legges øde, og Israels helligdommer skal legges i ruiner. Jeg skal stå fram med sverdet mot Jeroboams hus." 10 Amasja, presten i Betel, sendte da bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: "Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke finne seg i alle ordene hans. 11 For dette har Amos sagt: Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal sannelig bli bortført som fanger fra sitt eget land." 12 Da sa Amasja til Amos: "Gå bort, du seer! Flykt til landet Juda! Der kan du spise brød, og der kan du profetere. 13 Men i Betel skal du aldri profetere igjen, for det er kongens helligdom, og det er det kongelige hus." 14 Da svarte Amos med å si til Amasja: Jeg var ingen profet, og jeg var heller ikke disippel av noen profet, men jeg var en som passet kveg og en som stakk hull på morbærfiken. 15 Herren tok meg mens jeg fulgte småfeet, og Herren sa til meg: "Gå av sted og profetér for Mitt folk Israel." 16 Derfor, hør nå Herrens ord: Du sier: "Profetér ikke mot Israel og prek ikke mot Isaks hus!" 17 Derfor sier Herren: Din hustru skal bli en skjøge i byen. Dine sønner og døtre skal falle for sverdet. Ditt land skal fordeles med målesnoren. Du skal dø i et urent land. Israel skal sannelig bli bortført som fanger fra sitt eget land. |