Apostlenes Gerninger 16 1 Så kom han til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som var troende, og hans far var greker. 2 Han fikk godt vitnesbyrd av brødrene som var i Lystra og Ikonium. 3 Paulus ville at han skulle reise sammen med ham. Og han omskar ham av hensyn til jødene som var i de områdene, for de visste alle at hans far var greker. 4 Og som de nå drog gjennom byene, gav de videre til dem de forskriftene de skulle holde, de som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. 5 Slik ble menighetene styrket i troen, og de økte daglig i antall. 6 Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra å forkynne ordet i Asia. 7 Etter at de var kommet til Mysia, forsøkte de å dra til Bitynia, men Ånden gav dem ikke lov. 8 Så drog de forbi Mysia og kom ned til Troas. 9 Og et syn viste seg for Paulus om natten: En mann fra Makedonia stod og bad ham innstendig: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" 10 Etter at han hadde sett synet, prøvde vi straks å dra til Makedonia, da vi forstod at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. 11 Derfor seilte vi ut fra Troas og holdt stø kurs til Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis. 12 Og derfra drog vi til Filippi, som er den første byen i den delen av Makedonia, en koloni. Og vi ble i den byen noen dager. 13 På sabbatsdagen gikk vi ut av byen til elvebredden, hvor det pleide å være bønn. Og vi satte oss ned og talte til kvinnene som møttes der. 14 Det var en kvinne ved navn Lydia som hørte på oss. Hun var purpur-selger fra byen Tyatira, og hun tilbad Gud. Herren åpnet hennes hjerte så hun hørte nøye på det som ble talt ved Paulus. 15 Og da hun og hennes husfolk var blitt døpt, bad hun oss inntrengende og sa: "Hvis dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom til mitt hus og bo der." Slik overtalte hun oss. 16 Nå skjedde det da vi gikk til bønnen, at vi ble møtt av en slavepike som var besatt av en spådomsånd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved å spå. 17 Denne piken fulgte Paulus og oss, og hun ropte og sa: "Disse menneskene er tjenere for Den Høyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei." 18 Og hun gjorde det samme i mange dager. Men Paulus ble meget brydd, og han snudde seg og sa til ånden: "Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne!" Og den kom ut i samme stund. 19 Men da herrene hennes så at deres håp om fortjeneste svant, grep de Paulus og Silas og drog dem med inn på torget til de politiske lederne. 20 Og de førte dem til dommerne og sa: "Disse menneskene, som er jøder, lager stor uro i byen vår. 21 Og de lærer oss skikker som det ikke er lov for oss romere å overta eller å holde." 22 Da samlet mengden seg imot dem. Og dommerne rev av dem klærne og befalte at de skulle bli slått med kjepper. 23 Og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og påla fangevokteren å holde streng vakt over dem. 24 Etter å ha fått denne befalingen satte han dem innerst i fengslet og festet beina deres i stokken. 25 Men ved midnatt var Paulus og Silas i bønn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hørte på dem. 26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, slik at fengslets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dørene åpnet, og alle fangenes lenker ble løst. 27 Da fangevokteren våknet opp av søvnen og så at fengselsdørene var åpne, tenkte han at fangene hadde rømt. Derfor trakk han sverdet og skulle til å ta sitt eget liv. 28 Men Paulus ropte med høy røst og sa: "Ikke gjør deg noe ondt, for vi er her alle." 29 Da bad han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30 Og han tok dem med ut og sa: "Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?" 31 De svarte: "Tro på Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk." 32 Så talte de Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. 33 Og i samme time på natten tok han dem og vasket sårene deres etter piske-slagene. Og han og alle som hørte ham til ble døpt med det samme. 34 Da han nå hadde tatt dem med inn i huset sitt, satte han fram mat til dem. Og han gledet seg over å ha kommet til tro på Gud med hele sitt husfolk. 35 Og da det var blitt dag, sendte dommerne bud med rettstjenerne og sa: "La disse mennene gå." 36 Fangevokteren meldte da dette til Paulus og sa: "Dommerne har sendt beskjed om å la dere gå. Dra derfor av sted nå, og gå i fred!" 37 Men Paulus sa til dem: "De har slått oss offentlig, og uten dom, vi som er romerske borgere, og de har kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem selv komme og hente oss ut!" 38 Og rettstjenerne fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere. 39 Så kom de selv, snakket vennlig til dem og førte dem ut, og de bad dem om å forlate byen. 40 Så gikk de ut av fengslet og gikk til Lydias hus. Og da de hadde møtt brødrene, oppmuntret de dem og drog av sted. |