Apostlenes Gerninger 25 1 Da Festus var kommet til provinsen, drog han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem. 2 Ypperstepresten og de fremste menn blant jødene kom da til ham med anklager mot Paulus. Og de anmodet ham 3 og bad ham om den nådige velvilje at han ville kalle ham til Jerusalem, mens de lå i bakhold langs veien for å drepe ham. 4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv skulle dra dit om kort tid. 5 Så sa han: "La derfor dem som har myndighet blant dere, dra ned med meg og anklage denne mannen, for å se om det er noe galt med ham." 6 Og da han hadde vært hos dem i mer enn ti dager, drog han ned til Cæsarea. Og dagen etter satte han seg på dommersetet og gav ordre om at Paulus skulle føres fram. 7 Da han var kommet, kom mange av jødene som var kommet ned fra Jerusalem, og stilte seg rundt ham og framsatte mange alvorlige anklager mot Paulus, anklager som de ikke var i stand til å bevise. 8 Da førte han sitt eget forsvar og sa: "Verken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg forbrutt meg på noen måte." 9 Men Festus ville gjøre jødene en tjeneste, og derfor svarte han Paulus med å si: "Er du villig til å dra opp til Jerusalem og der bli dømt av meg i denne saken?" 10 Da sa Paulus: "Jeg står for keiserens domstol, av den bør jeg bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt, som du meget vel vet. 11 For om jeg er en lovbryter eller har begått noe som fortjener døden, så setter jeg meg ikke imot å dø. Men hvis det ikke er noe i alt dette som disse mennene anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren." 12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har anket til keiseren? Til keiseren skal du reise!" 13 Og etter noen dager kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. 14 Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken til Paulus fram for kongen og sa: "Det er en mann her som Feliks lot være igjen som fange. 15 Da jeg var i Jerusalem, kom yppersteprestene og jødenes eldste til meg med anklage mot ham og bad om en dom imot ham. 16 Jeg svarte dem: Det er ikke skikk blant romerne å overgi noe menneske til henrettelse før den som er anklaget får møte anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen imot ham. 17 Da de var kommet sammen, satte jeg meg derfor på dommersetet dagen etter, uten å utsette saken, og jeg befalte at mannen skulle føres inn. 18 Da anklagerne stod fram, kom de ikke med noen anklage mot ham om slike ting som jeg hadde trodd, 19 men de hadde noen spørsmål til ham om deres egen gudsdyrkelse og om en Jesus som var død, men som Paulus påstod var i live. 20 Og fordi jeg var usikker i slike spørsmål, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt i disse sakene der. 21 Men da Paulus anket for å få saken sin avgjort av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes som fange her til jeg kunne sende ham til keiseren." 22 Da sa Agrippa til Festus: "Jeg kunne også ønske å høre denne mannen selv." "I morgen," sa han, "skal du få høre ham." 23 Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor stas var kommet inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste menn i byen, ble Paulus ført inn på befaling fra Festus. 24 Og Festus sa: "Kong Agrippa og alle dere menn som er her sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele jødenes forsamling både i Jerusalem og her har henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke var skikket til å leve lenger. 25 Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og da han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham dit. 26 Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham ut hit til dere, og særlig til deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive etter at forhøret har funnet sted. 27 For det synes meg urimelig å oversende en fange uten å gi nøye opplysning om hva som er anklagene mot ham." |