Esajas bog 32 1 Se, kongen skal herske med rettferdighet, og fyrstene skal styre med rett. 2 En mann vil være som et ly for vinden og et skjul mot stormen, som strømmer av vann på et tørt sted, som skyggen av en mektig klippe i et uttørket land. 3 De seendes øyne skal ikke lenger være klint til, og de hørendes ører skal lytte. 4 De ubesindiges hjerte skal forstå kunnskap, og de stammendes tunge skal straks tale klart. 5 Da er det ikke lenger dåren som skal kalles fornem, da skal det ikke sies at det er bedrageren som er av edel byrd. 6 For dåren kommer bare til å tale dårskap, og hans hjerte kommer bare til gjøre urett: å utøve ugudelighet, å tale falskt om Herren, så den sultne ikke får stilt sin trang, ja, så han lar den tørste mangle drikke. 7 Bedragerens våpen er onde. Han legger listige planer for å ødelegge de elendige med løgnaktige ord, selv når den fattige har rett i sin tale. 8 Men en fornem har fornemme planer, og ved det fornemme skal han bli stående. 9 Dere sorgløse kvinner, stå opp og hør min røst! Dere selvsikre døtre, legg øret til min tale! 10 Etter år og dager skal dere skjelve, dere selvsikre kvinner. For vinhøsten skal svikte, innhøstningen skal ikke komme. 11 Bli bare grepet av angst, dere sorgløse kvinner. Bare skjelv, dere selvsikre! Kle av dere, still dere nakne fram, bind sekkestrie om livet! 12 Når dere er bøyd fram over brystene, bare klag over de vakre åkrene, over det fruktbare vintreet! 13 I mitt folks land skal det skyte opp tornebusker og tornekratt, ja, opp over alle de lykkelige hjem i den lystige byen. 14 For borgen skal være forlatt, byens larm blir borte, byhaugen og vakttårnet blir til huler for evig, en lyst for villesler, en beitemark for buskap, 15 For borgen skal være forlatt, byens larm blir borte, byhaugen og vakttårnet blir til huler for evig, en lyst for villesler, en beitemark for buskap, 16 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir en frukthage, og frukthagen regnes for skog. 17 Da skal retten holde til i ørkenen, og rettferdigheten skal bli værende i frukthagen. Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til evig tid. 18 Mitt folk skal bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og på sorgløse hvilesteder, 19 selv om det faller hagl på skogen og byen føres ned i dyp fornedrelse. 20 Salige er dere som sår ved alle vann, dere som løser foten til oksen og eselet. |