Esajas bog 64 1 Da Du gjorde fryktinngytende og uventede undere, kom Du ned, og fjellene skaket for Ditt åsyn. 2 Da Du gjorde fryktinngytende og uventede undere, kom Du ned, og fjellene skaket for Ditt åsyn. 3 For fra evighet har ingen hørt, intet øre lyttet, og intet øye sett noen annen gud enn Du, som slik griper inn for den som venter på Ham. 4 Den som gleder seg og gjør rettferd, kommer Du i møte, den som husker Deg på Dine veier. Se, Du ble vred, for vi syndet. Slik var det alltid. Men vi må bli frelst! 5 Vi ble som den urene alle sammen. All vår rettferdighet er som et urent klesplagg. Vi visnet som løv alle sammen, våre misgjerninger har ført oss bort som vinden. 6 Det er ingen som påkaller Ditt navn, ingen vekkes så han holder fast ved Deg. For Du har skjult Ditt åsyn for oss, og lar oss tæres bort i våre misgjerningers vold. 7 Men nå, Herre, Du er vår Far. Vi er leiren, Du er Den som former oss. Vi er alle sammen et verk av Din hånd. 8 Vær ikke så vred, Herre, husk ikke på misgjerning for evig! Se, vi ber Deg, se at vi er Ditt folk! 9 Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er en ødemark, Jerusalem et øde sted. 10 Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste Deg, er satt fyr på og brent opp. Alt det som var dyrebart for oss, er lagt øde. 11 Vil Du holde Deg borte etter dette, Herre? Vil Du bare være stille og fornedre oss så dypt? |