Esajas bog 65 1 Jeg lot Meg se av dem som ikke spurte etter Meg. Jeg lot Meg finne av dem som ikke søkte Meg. Jeg sa: "Her er Jeg, her er Jeg," til et folkeslag som ikke var kalt ved Mitt navn. 2 Hele dagen rakte Jeg Mine hender ut til et gjenstridig folk, som vandrer på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker, 3 til et folk som stadig egger Meg til vrede, helt opp i Mitt åsyn. De ofrer i hager og brenner røkelse på alter av teglstein. 4 De sitter blant gravene og tilbringer natten på skjulte steder. De spiser svinekjøtt, og kraften av urent kjøtt fyller deres kar. 5 De sier: "Hold Deg for Deg selv, kom ikke nær meg, for jeg er altfor hellig for Deg!" Disse er en røyk i Min nese, en ild som brenner hele dagen. 6 Se, det står skrevet for Mitt åsyn: Jeg vil ikke tie, men Jeg skal betale det tilbake, ja betale det tilbake like i fanget på dem, 7 deres misgjerninger sammen med deres fedres misgjerninger, sier Herren. De brente røkelse på fjellene og hånet Meg på haugene. Deres første gjerning skal Jeg derfor måle opp i deres fang. 8 Så sier Herren: Som når druesaften blir funnet i drueklasen, og en sier: "Ødelegg den ikke, for det er velsignelse i den," slik skal Jeg gjøre for Mine tjeneres skyld, så Jeg ikke ødelegger alt sammen. 9 Fra Jakob skal Jeg føre fram en ætt, og fra Juda en arving til Mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, Mine tjenere skal bo der. 10 Saron skal være en beitemark for småfeet, og Akors dal et hvilested for storfeet, for Mitt folk som søker Meg. 11 Men dere som har forlatt Herren, dere som har glemt Mitt hellige berg, dere som dekker bord for Gad og som fyller opp drikkoffer for Meni, 12 dere skal Jeg telle opp og overgi til sverdet, dere skal alle bøye dere ned for å slaktes. For Jeg kalte, men dere svarte ikke. For Jeg talte, men dere hørte ikke, dere gjorde det som er ondt i Mine øyne, og dere valgte det Jeg ikke har velbehag i. 13 Derfor, så sier Herren Gud: Se, Mine tjenere skal ete, men dere skal sulte. Se, Mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, Mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme. 14 Se, Mine tjenere skal juble av hjertets lyst, men dere skal skrike med sorg i hjertet og jamre med en sønderbrutt ånd. 15 Navnet dere etterlater dere, skal Mine utvalgte bruke til å forbanne. For Herren Gud skal slå deg i hjel. Men Sine tjenere skal Han kalle med et annet navn. 16 Så skal den som velsigner seg på jorden, velsigne seg i sannhetens Gud. Den som sverger på jorden, skal sverge ved sannhetens Gud. For de første trengslene er glemt, de er skjult for Mine øyne. 17 For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte. 18 Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede. 19 Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk. Aldri mer skal den gråtendes og den skrikendes røst høres i henne. 20 Der skal det ikke lenger være noe spedbarn som bare lever noen få dager. Det skal ikke være noen gammel som ikke når sine dagers fulle mål. For ung er den som dør hundre år gammel, men synderen som er hundre år gammel, skal være forbannet. 21 De skal bygge hus og bo i dem. De skal plante vingårder og spise frukten av dem. 22 De skal ikke bygge og en annen bo. De skal ikke plante og en annen ete. For som treets dager, slik skal Mitt folks dager være. I mange dager skal Mine utvalgte til fulle nyte frukten av sine henders gjerninger. 23 De skal ikke slite forgjeves, og ikke føde barn til ødeleggelse. For de er ætten som er Herrens velsignede, deres etterkommere er sammen med dem. 24 Det skal skje: Før de roper, skal Jeg svare. Mens de ennå taler, skal Jeg høre. 25 Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen. Slangen skal ha støv til føde. De skal ikke gjøre noe ondt og ikke ødelegge noe på hele Mitt hellige berg, sier Herren. |