Hebræerbrevet 4 1 Siden det gjenstår et løfte om å komme inn til Hans hvile, så la oss derfor frykte, så ikke noen av dere skal vise seg å være det foruten. 2 For evangeliet ble også forkynt for oss slik som det ble for dem. Men ordet som de hørte, ble ikke til noen nytte for dem, fordi det ikke ble knyttet sammen med troen i dem som hørte det. 3 For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: "Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile," selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av. 4 For Han har et sted talt om den sjuende dagen på denne måten: "Og Gud hvilte fra alle Sine gjerninger på den sjuende dagen." 5 Og videre på dette stedet: "De skal ikke komme inn til Min hvile." 6 Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn, og de som det først ble forkynt for, ikke kom inn på grunn av ulydighet, 7 fastsetter Han på ny en bestemt dag og sier ved David etter så lang tid: "I dag," som det er blitt sagt: "I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter." 8 For om Josva hadde ført dem til hvile, da hadde Han ikke talt om en annen dag etterpå. 9 Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk. 10 For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra Sine. 11 La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet. 12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. 13 Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for. 14 Når vi da har en så stor Yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast på bekjennelsen. 15 For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd. 16 La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det. |