Jeremias bog 14 1 Dette er Herrens ord som kom til Jeremia om tørketidene: 2 Juda sørger, og hennes porter svekkes. De er bedrøvet over landet, og Jerusalems klagerop stiger opp. 3 Deres fornemme sender sine tjeneste-gutter etter vann. De går til brønnene, men de finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar. Skamfulle og motløse dekker de sitt hode. 4 Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, blir plogmennene skamfulle. De dekker sitt hode. 5 Ja, også dådyret på marken forlater kalvene den føder fordi det ikke er noe grønt. 6 Villeslene står på de øde høydene. De snapper etter været som sjakaler. Deres øyne svikter fordi det ikke finnes noe gress. 7 Herre, selv om våre misgjerninger vitner imot oss, så grip Du inn for Ditt navns skyld! For våre frafall er mange; mot Deg har vi syndet. 8 Du, Israels Håp, hans Frelser i trengselens tid. Hvorfor er Du som en fremmed i landet, som en reisende som bare tar inn for å få nattely? 9 Hvorfor er Du lik en forskrekket mann, en mektig mann, men som ikke kan frelse? Likevel er Du, Herre, i vår midte, vi er kalt ved Ditt navn. Forlat oss ikke! 10 Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring. De holder ikke sine føtter tilbake. Herren har ikke velbehag i dem. Han husker på deres misgjerning og straffer deres synder. 11 Da sa Herren til meg: Du skal ikke gå i forbønn for dette folket om at det skal gå dem godt. 12 Når de faster, hører Jeg ikke deres rop. Når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Men ved sverdet, ved hungersnød og ved pest skal Jeg gjøre ende på dem. 13 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: "Dere skal ikke se sverdet, hungersnøden skal ikke komme over dere, men Jeg vil gi dere en trygg fred her på dette stedet." 14 Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i Mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke befalt dem og ikke talt til dem. Et falsk syn, en spådom, tom tale og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere. 15 Derfor, så sier Herren om profetene, de som profeterer i Mitt navn, dem Jeg ikke har sendt, og som sier: Verken sverd eller hungersnød skal komme over dette landet: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene utslettes. 16 Det folket de profeterer for, skal bli kastet ut på gatene i Jerusalem på grunn av hungersnød og sverd. De skal ikke ha noen som kan begrave dem, verken dem selv eller deres hustruer, deres sønner eller deres døtre, for Jeg vil utøse deres egen ondskap over dem. 17 Derfor skal du tale dette ordet til dem: Tårer strømmer fra mine øyne natt og dag, de holder ikke opp. For jomfruen, mitt folk, er blitt knust med et kraftig slag og ligger med et ulegelig sår. 18 Hvis jeg går ut på marken, se, de som er falt for sverdet! Hvis jeg går inn i byen, se, de som er utmagret av hungersnøden! Ja, både profet og prest må dra til et land de ikke kjenner. 19 Har Du forkastet Juda fullstendig? Vemmes Din sjel ved Sion? Hvorfor har Du slått oss, så vi ikke kan leges? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt, og på en tid med legedom, men se, det er bare redsel. 20 Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet og våre fedres misgjerning, for vi har syndet mot Deg. 21 Forakt oss ikke, for Ditt navns skyld. Vanær ikke Din herlighets trone. Husk på, og ikke bryt Din pakt med oss. 22 Er det noen blant hedningefolkenes tomme avguder som kan bringe regn? Eller kan himmelen sende regnbyger? Er ikke Du Han, Herren, vår Gud? Derfor vil vi vente på Deg, for det er Du som gjør alt dette. |