Jobs bog 13 1 Se, mitt øye har sett alt dette, mitt øre har hørt og forstått det. 2 Hva dere vet, vet jeg også. Jeg kommer ikke til kort sammenlignet med dere. 3 Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare meg overfor Gud. 4 Men dere som spinner i hop løgner, nytteløse leger er dere alle sammen. 5 Kunne dere bare tie helt stille, det ville tjene til visdom for dere. 6 Hør nå på mitt forsvar, og lytt til motinnlegget fra mine lepper! 7 Vil dere fremme Guds sak med urettferdig tale og tale med svik for å forsvare Ham? 8 Vil dere ta parti for Ham? Er det Gud dere vil føre sak for? 9 Vil det gå dere godt når Han ransaker dere? Eller kan dere bedra Ham som en bedrar et menneske? 10 Han skal sannelig refse dere hvis dere i hemmelighet har tatt parti. 11 Vil ikke Hans mektige høyhet forskrekke dere og frykt for Ham falle over dere? 12 Deres visdomsord er ordspråk av aske, deres forsvar er gjort av leire. 13 Vær stille og la meg være, så jeg kan tale, la det så komme over meg, det som må komme. 14 Hvorfor skal jeg bære mitt kjøtt mellom tennene, og holde min sjel i mine egne hender? 15 Se, selv om Han slår meg i hjel, vil jeg stole på Ham. Enda vil jeg forsvare mine veier for Hans åsyn. 16 Han skal også bli meg til frelse, for en ugudelig kan ikke komme framfor Hans åsyn. 17 Lytt da nøye til min tale, og la min forklaring nå deres ører. 18 Se nå, jeg har forberedt min sak for retten, jeg vet at jeg skal bli rettferdiggjort. 19 Hvem er den som vil gå i rette med meg? Da vil jeg bare tie, og utånde. 20 Bare to ting må Du ikke gjøre mot meg, så skal jeg ikke skjule meg for Ditt åsyn: 21 Ta Din hånd langt bort fra meg, og la ikke frykten for Deg sette skrekk i meg. 22 Så kan Du kalle, og jeg vil svare. Eller la meg tale, så kan Du gi meg svar. 23 Hvor mange er mine misgjerninger og synder? Gjør meg kjent med min overtredelse og min synd! 24 Hvorfor skjuler Du Ditt åsyn og regner meg som Din fiende? 25 Vil Du skremme et løv som fyker fram og tilbake? Vil Du forfølge et tørt halmstrå? 26 For Du skriver ut bitre smerter for meg og lar meg arve min ungdoms misgjerninger. 27 Du setter mine føtter i blokken og vokter alle mine stier. Du setter en grense for mine fottrinn. 28 Ja, en brytes ned som noe råttent, som et møllspist plagg. |