Jobs bog 3 1 Etter det åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født. 3 "Må den bare forgå, den dagen jeg ble født, sammen med den natten det ble sagt: "Et guttebarn er unnfanget." 2 Job tok til orde og sa: 4 Den dagen - måtte den være mørke! Måtte ikke Gud søke den fra det høye, og måtte ikke lyset skinne på den! 5 Måtte mørke og dødsskygge kreve den tilbake! Måtte en sky legge seg over den! La bare det svarte ved den dagen skremme den! 6 Den natten - måtte mørke gripe den! Måtte den ikke fryde seg blant årets dager! Måtte den ikke komme med blant månedenes tall! 7 Ja den natten - måtte den bare være ufruktbar! Måtte intet lykkerop lyde på den! 8 Måtte de som forbanner dagen, bare forbanne den, de som er klare til å vekke Leviatan. 9 Måtte morgenstjernene på den bli til mørke! Måtte den vente på lyset, uten å få det, uten å se glimt av morgenrøden, 10 fordi den ikke stengte morslivets dører for meg, og ikke skjulte plagen fra mine øyne. 11 Hvorfor kunne jeg ikke dø i mors skjød, forgå da jeg kom ut fra morslivet? 12 Hvorfor tok knærne imot meg? Hvorfor var det bryst jeg fikk die? 13 For da kunne jeg bare ligge i ro og tie, jeg kunne sove, da var det bare hvile for meg, 14 sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde seg ruiner, 15 eller med fyrster som hadde gull, som fylte sine hus med sølv. 16 Eller hvorfor ble jeg ikke gjemt som et ufullbåret foster, som spedbarn som aldri fikk se lyset? 17 Der slutter de ugudelige å rase, der hviler den som har mistet sin kraft, 18 der er fangene sammen i ro, de hører ikke slavedriverens røst. 19 Liten og stor er der, og trellen er fri fra sin herre. 20 Hvorfor gis det lys til den som har møye, og liv til den som er bitter i sjelen - 21 til dem som venter på døden, uten at den kommer, og som leter etter den mer enn etter skjulte skatter; 22 som gleder seg med jubel og fryder seg når de finner graven - 23 til den mannen som fikk sin vei skjult, den som Gud har stengt inne! 24 For i stedet for brød har jeg sukk, og mine stønn strømmer ut som vann. 25 For det fryktelige som jeg fryktet, er kommet over meg, og det jeg hadde angst for, har nådd meg. 26 Jeg har ikke fred, og jeg har ingen ro. Jeg får ikke hvile, for uroen kommer." |