Johannesevangeliet 11 1 Det var en mann der som var syk, Lasarus fra Betania, den byen hvor Maria og hennes søster Marta bodde. 2 Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt. Hennes bror, Lasarus, var syk. 3 Derfor sendte søstrene bud på Ham og sa: "Herre, se, han som Du elsker, er syk." 4 Da Jesus hørte det, sa Han: "Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds æres skyld, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den." 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da Jesus hørte at han var syk, ble Han ennå to dager på det stedet Han var. 7 Deretter sier Han til disiplene Sine: "La oss dra til Judea igjen." 8 Disiplene sa til Ham: "Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine Deg, og så drar Du dit igjen?" 9 Jesus svarte: "Er ikke en dag på tolv timer? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys. 10 Men den som vandrer om natten, snubler, for lyset er ikke i ham." 11 Alt dette sa Han, og deretter sier Han til dem: "Vår venn Lasarus sover, men Jeg drar for å vekke ham opp." 12 Da sa disiplene Hans: "Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk." 13 Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at Han snakket om søvnens hvile. 14 Så sa Jesus rett ut til dem: "Lasarus er død. 15 For deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der, så dere kan få tro. Men la oss likevel gå til ham." 16 Tomas, som blir kalt Tvillingen, sa da til sine med-disipler: "La oss også dra, så vi kan dø sammen med Ham." 17 Da Jesus så kom fram, fant Han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager. 18 Betania lå like ved Jerusalem, omtrent femten stadier unna. 19 Mange av jødene var kommet til kvinnene som var sammen med Marta og Maria, for å trøste dem i sorgen over deres bror. 20 Med det samme Marta hørte at Jesus kom, gikk hun Ham i møte. Men Maria satt igjen i huset. 21 Marta sa da til Jesus: "Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død. 22 Men også nå vet jeg at alt det Du ber Gud om, vil Gud gi Deg." 23 Jesus sier til henne: "Din bror skal stå opp igjen." 24 Marta sier til Ham: "Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag." 25 Jesus sa til henne: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør. 26 Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" 27 Hun sa til Ham: "Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden." 28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa: "Mesteren er her og kaller på deg." 29 Med det samme hun hørte det, reiste hun seg straks opp og kom til Ham. 30 Nå var Jesus ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet der Marta hadde møtt Ham. 31 Jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut. Da fulgte de med henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der." 32 Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa til Ham: "Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død." 33 Da Jesus så henne gråte og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget. 34 Han sa: "Hvor har dere lagt ham?" De sa til Ham: "Herre, kom og se!" 35 Jesus gråt. 36 Da sa jødene: "Se hvor Han elsket ham!" 37 Noen av dem sa: "Kunne ikke Denne, Han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?" 38 Da Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i Sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den. 39 Jesus sier: "Ta bort steinen!" Marta, den avdødes søster, sier til Ham: "Herre, han lukter allerede, for det er jo den fjerde dagen." 40 Jesus sier til henne: "Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?" 41 Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: "Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg. 42 Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av folkemengden som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg." 43 Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy røst: "Lasarus, kom ut hit!" 44 Han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær. Ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem: "Løs ham og la ham gå!" 45 Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham. 46 Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om det Jesus hadde gjort. 47 Da samlet yppersteprestene og fariseerne Rådet og sa: "Hva skal vi gjøre? For Dette Mennesket gjør mange tegn. 48 Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne vil komme og ta fra oss både stedet og folket." 49 Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det året, sa til dem: "Dere forstår ingen ting, 50 og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne." 51 Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var yppersteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket, 52 ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 53 Fra den dag var de bestemt på å drepe Ham. 54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene, men drog derfra til landet like ved ørkenen, til en by som heter Efraim. Der holdt Han Seg sammen med disiplene Sine. 55 Men jødenes påske var nær, og før påske drog mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg. 56 De lette da etter Jesus, og snakket seg imellom mens de stod i templet: "Hva tror dere, kommer Han ikke til høytiden i det hele tatt?" 57 Både yppersteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor Han var, skulle han melde fra om det, så de kunne gripe Ham. |