Lukasevangeliet 20 1 Det skjedde på en av de dagene Jesus underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde sammen med de eldste kom fram til Ham. 2 De talte til Ham og sa: "Si oss, med hvilken myndighet gjør Du dette? Eller hvem er Han som gav Deg denne myndigheten?" 3 Men Han svarte med å si til dem: "Jeg vil også spørre dere om noe, og svar Meg: 4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?" 5 De diskuterte med hverandre og sa: "Hvis vi sier: Fra himmelen, vil Han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? 6 Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet." 7 Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra. 8 Og Jesus sa til dem: "Så vil heller ikke Jeg fortelle dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette." 9 Så fortalte Han folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere, og drog for en lengre tid til et land langt borte. 10 Da tiden for vinhøsten var kommet, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsarbeiderne slo ham og sendte ham tomhendt bort. 11 Da sendte han en annen tjener. De slo ham også, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt av sted. 12 Nå sendte han en tredje. Ham såret de også og kastet ham ut. 13 Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Ham vil de vel ha respekt for, når de ser ham. 14 Men da vingårdsarbeiderne så ham, rådslo de seg imellom og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår. 15 Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal vingårdens herre så gjøre med dem? 16 Han skal komme og utrydde disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Nei, det må aldri skje!" 17 Da så Han på dem og sa: "Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein? 18 Hver den som faller på den steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal smuldres til støv." 19 Samtidig forsøkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på Ham, men de fryktet for folket, for de visste at det var om dem Han hadde talt denne lignelsen. 20 De holdt øye med Jesus og sendte noen hyklerske mennesker som gav seg ut for å være rettferdige. Disse skulle lure på Ham for å fange Ham i Hans ord. På den måten kunne de overgi Ham til landshøvdingens makt og myndighet. 21 Så spurte de Ham og sa: "Mester, vi vet at Du taler og lærer rett, og Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: 22 Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?" 23 Men Han gjennomskuet deres list og sa til dem: "Hvorfor frister dere Meg? 24 Vis Meg en denar! Hvem er det bilde av, og hvem er det innskriften på den tilhører?" De svarte med å si: "Keiseren." 25 Han sa til dem: "Gi så keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" 26 Men de klarte ikke å fange Ham i Hans ord i påhør av folket. De undret seg over svarene Hans og tidde. 27 Deretter kom noen av saddukeerne til Ham - det er de som fornekter at det er noen oppstandelse -, og de spurte Ham: 28 "Mester, Moses har foreskrevet oss at hvis en manns bror dør og broren har en hustru og han dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere. 29 Nå var det sju brødre. Den første tok seg en hustru og døde uten barn. 30 Og den andre tok henne til hustru, og også han døde barnløs. 31 Så tok den tredje henne, og på samme måte gjorde alle sju. Men de etterlot seg ingen barn da de døde. 32 Sist av alle døde kvinnen også. 33 Hvem blir hun hustru til i oppstandelsen? Alle sju hadde henne jo som hustru." 34 Jesus svarte og sa til dem: "Denne tidsalders barn gifter seg og blir gitt til ekte. 35 Men de som er holdt verdige til å få del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir gitt til ekte. 36 De kan heller ikke dø mer, for de er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. 37 Men også Moses har vist i avsnittet om den brennende busken at de døde blir reist opp, da han kalte Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. 38 For Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes, for de alle lever for Ham." 39 Da svarte noen av de skriftlærde med å si: "Mester, Du har talt godt." 40 Men etter det våget de ikke å spørre Ham om noe mer. 41 Han sa til dem: "Hvordan kan de si at Kristus er Davids Sønn? 42 Nå sier David selv i Salmenes bok: Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, 43 til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter. 44 David kaller Ham altså Herre. Hvordan kan Han da være hans Sønn?" 45 Mens hele folket hørte på, sa Jesus til disiplene Sine: 46 "Ta dere i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå rundt i side kapper, de som elsker å få hilsener på torgene, de som vil ha de fremste plassene i synagogene og hedersplassene i gjestebudene, 47 de som fortærer enkers hus, og som for syns skyld holder lange bønner. Disse skal få dess større dom." |