Lukasevangeliet 8 1 Deretter skjedde det at Jesus gikk gjennom hver by og landsby, og Han ropte ut og forkynte evangeliet om Guds rike. De tolv var med Ham. 2 Det var også noen kvinner som var blitt helbredet fra onde ånder og skrøpeligheter, Maria som ble kalt Magdalena, som sju demoner var kommet ut av, 3 og Johanna, hustru til Kusa, Herodes' forvalter, og Susanna og mange andre som tjente Ham med det de eide. 4 Og da en stor folkemengde hadde samlet seg, og de var kommet til Ham fra hver by, talte Han i en lignelse: 5 "En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe på veien. Det ble tråkket ned, og fuglene i luften åt det opp. 6 Noe falt på steingrunn. Så snart det hadde vokst opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet. 7 Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord, vokste opp og gav en avling på hundre foll." Da Han hadde sagt dette, ropte Han: "Den som har ører å høre med, han høre!" 9 Da spurte disiplene Ham og sa: "Hva betyr denne lignelsen?" 10 Og Han sa: "Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter, men til de andre er det gitt i lignelser, slik at når de ser, så kan de likevel ikke se, og når de hører, kan de likevel ikke forstå. 11 Lignelsen er slik å forstå: Såkornet er Guds ord. 12 De på veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst. 13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører. Men de har ingen rot. De tror en tid, men i fristelsens stund faller de fra. 14 Det som falt blant torner, er de som har hørt, men som på vandringen kveles av bekymringer, rikdommer og livets lyster, og som ikke gir moden frukt. 15 Men det som falt i god jord, er de som har hørt ordet med et rett og godt hjerte, bevarer det og bærer frukt med tålmodighet. 16 Ingen som tenner et lys, dekker det til med et kar eller setter det under en seng. Men han setter det i en lampeholder, slik at de som kommer inn, kan se lyset. 17 For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart, og heller ikke noe er gjemt, som ikke skal bli kjent og komme fram i lyset. 18 Se derfor til hvordan dere hører! For hver den som har, han skal få mer. Og hver den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han synes å ha." 19 Så kom Hans mor og brødre til Ham, og de kunne ikke komme i nærheten av Ham på grunn av folkemengden. 20 Og de sendte bud på Ham og sa: "Din mor og Dine brødre står utenfor og ønsker å se Deg." 21 Men Han svarte med å si til dem: "Min mor og Mine brødre er de som hører Guds ord og gjør etter det." 22 En av dagene skjedde det at Han gikk om bord i en båt sammen med disiplene Sine. Og Han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Og de la ut. 23 Men mens de seilte, sovnet Han. Og en stormvind for over sjøen, og båten holdt på å bli fylt av vann, og de var i fare. 24 Og de kom bort til Ham, vekket Ham og sa: "Mester, Mester, vi går under!" Da reiste Han Seg og truet vinden og de mektige bølgene. Og de la seg, og det ble helt stille. 25 Men Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Og de ble redde, og de undret seg og sa til hverandre: "Hvem kan Han være? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham!" 26 Så seilte de til gadarenernes område, som ligger rett overfor Galilea. 27 Og da Han gikk i land, ble Han møtt av en mann fra byen, som hadde vært besatt av demoner i lang tid. Og han gikk uten klær og bodde heller ikke i hus, men i gravene. 28 Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for Ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber Deg, ikke pin meg!" 29 For Jesus hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For denne ånden hadde ofte grepet tak i ham. Mannen hadde blitt satt under bevoktning og bundet med lenker og fotjern. Men han brøt båndene og ble drevet ut i ødemarken av demonen. 30 Jesus spurte ham og sa: "Hva er ditt navn?" Han sa: "Legion," for det var mange demoner som var kommet inn i ham. 31 Og de tryglet Jesus om at Han ikke skulle befale dem å fare ut og ned i avgrunnen. 32 Nå var det en stor flokk med griser som beitet der på fjellet. Så bad demonene Ham om at Han måtte la dem få fare inn i dem. Og Han lot dem få lov til det. 33 Så for demonene ut av det mennesket og inn i grisene, og flokken styrtet nedover bratthenget, ut i vannet og druknet. 34 Da de som gjette grisene, så hva som skjedde, flyktet de og fortalte om det i byen og i distriktet omkring. 35 Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus. Der fant de dette mennesket som demonene hadde fart ut av. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og frisk til sinns. Og de ble redde. 36 De som hadde sett det, fortalte dem da hvordan den demonbesatte var blitt helbredet. 37 Hele folkemengden fra gadarenernes område bad da Jesus om å dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Og Han gikk i båten og vendte tilbake. 38 Mannen som demonene hadde forlatt, bad Ham om å få være med Ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: 39 "Vend tilbake til ditt eget hus og fortell hvilke store ting Gud har gjort for deg." Og han gikk av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. 40 Slik skjedde det at da Jesus vendte tilbake, ønsket folkemengden Ham velkommen, for alle var der og ventet på Ham. 41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu føtter og bad Ham om å komme til sitt hus, 42 for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Men mens Han gikk, trengte folkemengden seg inn på Ham. 43 En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt alt hun hadde til livets opphold på leger og ikke kunne bli legt av noen, 44 kom nå bakfra og rørte ved kanten av kappen Hans. Og straks stanset blødningen hennes. 45 Og Jesus sa: "Hvem var det som rørte Meg?" Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: "Mester, folkemengden trenger på og presser Deg, og Du sier: Hvem var det som rørte Meg?" 46 Men Jesus sa: "Noen var det som rørte Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg." 47 Da kvinnen innså at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran Ham. Og hun forklarte for Ham foran hele folket hva som var grunnen til at hun hadde rørt ved Ham, og hvordan hun ble helbredet med det samme. 48 Og Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!" 49 Mens Han fremdeles talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: "Din datter er død. Gjør ikke Mesteren umak!" 50 Men da Jesus hørte det, svarte Han med å si til ham: "Vær ikke redd, bare tro, så skal hun bli frelst." 51 Da Han kom inn i huset, lot Han ikke noen gå inn, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, og pikens far og mor. 52 Alle gråt og sørget over henne, men Han sa: "Gråt ikke, hun er ikke død, men sover." 53 Men de bare lo av Ham, for de visste at hun var død. 54 Men Han sendte alle utenfor, tok piken ved hånden, ropte på henne og sa: "Lille pike, stå opp!" 55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod opp med det samme. Og Han bød at hun skulle få noe å spise. 56 Og hennes foreldre var forundret, men Han forbød dem å si til noen hva som var skjedd. |